Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
illustrasjon
(→Litteratur og kilder: pirk) |
(illustrasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stålkamerater.jpg|Stålkameratene [[Reobert Eliassen]], Mikal Hanssen og [[Emil Øverland]] stilte med egenproduserte nummerskilt på [[KMV]]s verkstedskirenn ca. 1952.|Ukjent}} | |||
'''[[Bedriftsidrett]]''', det vil si organisert idrettsaktivitet med en bedrift eller annen type virksomhet som ramme, oppsto som konsept tidlig på 1900-tallet. Det kom trolig først som et sjølorganisert velferdstiltak. I en del bedrifter fikk man støtte fra eieren, dels fordi en del bedriftseiere ønska å være den milde patron overfor sine ansatte, og dels fordi man så at idrettsaktivitet kunne bidra til bedre helse i arbeidsstokken. Utover i 1920-åra ble bedriftsidretten politisert gjennom fagbevegelsen, og særlig etter opprettelsen av [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1924 ble det arbeida aktivt for å få lag på så mange bedrifter som mulig. Etter [[andre verdenskrig|krigen]], da den organiserte idretten i Norge ble samla i [[Norges Idrettsforbund]], oppsto det en mer organisert bedriftsidrett. I 2019 er [[Norges Bedriftsidrettsforbund]] det tredje største særforbundet under Norges Idrettsforbund, med over 300 000 medlemmer fordelt på rundt 4200 bedriftsidrettslag. Det organiseres turneringer i over førti idrettstgrener, og forbundet står også bak kampanjer som «Sykle til jobben-aksjonen». | '''[[Bedriftsidrett]]''', det vil si organisert idrettsaktivitet med en bedrift eller annen type virksomhet som ramme, oppsto som konsept tidlig på 1900-tallet. Det kom trolig først som et sjølorganisert velferdstiltak. I en del bedrifter fikk man støtte fra eieren, dels fordi en del bedriftseiere ønska å være den milde patron overfor sine ansatte, og dels fordi man så at idrettsaktivitet kunne bidra til bedre helse i arbeidsstokken. Utover i 1920-åra ble bedriftsidretten politisert gjennom fagbevegelsen, og særlig etter opprettelsen av [[Arbeidernes Idrettsforbund]] i 1924 ble det arbeida aktivt for å få lag på så mange bedrifter som mulig. Etter [[andre verdenskrig|krigen]], da den organiserte idretten i Norge ble samla i [[Norges Idrettsforbund]], oppsto det en mer organisert bedriftsidrett. I 2019 er [[Norges Bedriftsidrettsforbund]] det tredje største særforbundet under Norges Idrettsforbund, med over 300 000 medlemmer fordelt på rundt 4200 bedriftsidrettslag. Det organiseres turneringer i over førti idrettstgrener, og forbundet står også bak kampanjer som «Sykle til jobben-aksjonen». | ||