291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «Kategori:Avholdsorganisasjoner»
(Satt inn bilde) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «Kategori:Avholdsorganisasjoner») |
||
| (26 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Beitstad Avholdslag]]''' ble stiftet i [[1883]] under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra [[1886]]. Det var den landskjente emissæren [[Ole Kallem]] som fra sommeren [[1878]] var blitt [[D.N.T.]] sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av [[Trondhjems fylke av D. N. T.]] i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både [[Nord-Trøndelag|Nord]]- og [[Sør-Trøndelag]] samt [[Nordmøre]]. Ikke uventet ble det [[Christoffer Hjelde]] som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Kr. Hjelde.jpg|Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag|Beitstad Historielag.}} | ||
'''[[Beitstad Avholdslag]]''' ble stiftet i [[1883]] under navnet ''Beitstadens Totalafholdsforening'', som så ble endret til ''Solberg sogns Totalafholdsforening'' fra [[1886]]. Det var den landskjente emissæren [[Ole Kallem]] som fra sommeren [[1878]] var blitt [[D.N.T.]] sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av [[Trondhjems fylke av D. N. T.]] i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både [[Nord-Trøndelag|Nord]]- og [[Sør-Trøndelag]] samt [[Nordmøre]]. Ikke uventet ble det [[Christoffer Hjelde]] som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned.</onlyinclude> | |||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
{{thumb|Sprauten, Georg Sigurd Henriksen .JPG|Georg Sprauten, Sprova ble en av lagets ankermenn - og ledet også avholdslaget Norbyggen i Sprova|fra heftet ''Beitstad og Malm Sparebank 100 år'' (1958)}} | |||
Allerede i januar [[1879]] var Ole Kallem blitt engasjert av [[Trondhjems Totalafholdsforening]], som da fungerte som [[Det Norske Totalavholdsselskap]] sin regionale overbygning i [[Midt-Norge]]. Turen gikk da til [[Innherred]] og [[Namdalen]]. Høsten 1883 ble han igjen engasjert til å reise i [[Trøndelag]], nå av Trondhjems fylke av D. N. T. som var blitt stiftet i [[1881]]. Vi har ikke klart å tidfeste eksakt når Kallem kom til Solberg-grenda i [[Beitstad]], men vi vet altså at det var på høsten i 1883. Her foredro Kallem på sin sedvanlig forkynnende og sterkt agitatoriske vis og fikk med seg flere av bygdas notabiliteter. | Allerede i januar [[1879]] var Ole Kallem blitt engasjert av [[Trondhjems Totalafholdsforening]], som da fungerte som [[Det Norske Totalavholdsselskap]] sin regionale overbygning i [[Midt-Norge]]. Turen gikk da til [[Innherred]] og [[Namdalen]]. Høsten 1883 ble han igjen engasjert til å reise i [[Trøndelag]], nå av Trondhjems fylke av D. N. T. som var blitt stiftet i [[1881]]. Vi har ikke klart å tidfeste eksakt når Kallem kom til Solberg-grenda i [[Beitstad]], men vi vet altså at det var på høsten i 1883. Her foredro Kallem på sin sedvanlig forkynnende og sterkt agitatoriske vis og fikk med seg flere av bygdas notabiliteter. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
== Deling av laget == | == Deling av laget == | ||
{{thumb|Ole Kallem.jpg|[[Ole Kallem]] kom til Solberg-grenda i 1883. Foto fra boka om ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25 aars minne (1891-1915)''.}} | |||
I henhold til 100-årsmeldinga for [[Malm Fråhaldslag]] som kom i [[1996]], ble det i styremøte for Solberg sogns Totalafholdsforening den 20. desember 1885 behandlet under sak 3: «Forslag om deling av Beitstadens Totalavholdsforening i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn forelegges førstholdende generalforsamling.» | I henhold til 100-årsmeldinga for [[Malm Fråhaldslag]] som kom i [[1996]], ble det i styremøte for Solberg sogns Totalafholdsforening den 20. desember 1885 behandlet under sak 3: «Forslag om deling av Beitstadens Totalavholdsforening i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn forelegges førstholdende generalforsamling.» | ||
Da saken kom opp for generalforsamlingen den 21. februar 1886 ble dette protokollert under sak nr. 5: | Da saken kom opp for generalforsamlingen den 21. februar 1886, ble dette protokollert under sak nr. 5: | ||
«Bestyrelsens forslag om foreningens deling i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn bifaldtes enstemmig, hvorpå foreningerne besluttedes benevnt den ene Solberg forening og den andre Malmo forening. Beholdningen fra 1885 fordeles efter medlemstallet, 58 for Solberg og 78 for Malmo. Overskuddet av festen den 14/2 fordeles med det halve på hver forening. Lovene for Beitstadens forening betragtes indtil videre som gjeldende for hver av de enkelte foreninger. Medlemmene av Solberg forening sammentrådte og valgte til bestyrelsesforeninger Kr. Hjelde med 24 st., Konrad Opdahl med 23, Matheus Welde med 19, Thomas Røsæg med 15 og Theodor Utvik med 14 st. (…) Kontingenten for 1886 bestemtes til 25 øre pr. person over 15 år i hver av foreningerne. Bestyrelsen for Solberg forening sammentrådte og valgte til formann Kr. Hjelde, nestformann C. Opdahl, og til kasserer Theodor Utvik». | «Bestyrelsens forslag om foreningens deling i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn bifaldtes enstemmig, hvorpå foreningerne besluttedes benevnt den ene Solberg forening og den andre Malmo forening. Beholdningen fra 1885 fordeles efter medlemstallet, 58 for Solberg og 78 for Malmo. Overskuddet av festen den 14/2 fordeles med det halve på hver forening. Lovene for Beitstadens forening betragtes indtil videre som gjeldende for hver av de enkelte foreninger. Medlemmene av Solberg forening sammentrådte og valgte til bestyrelsesforeninger Kr. Hjelde med 24 st., Konrad Opdahl med 23, Matheus Welde med 19, Thomas Røsæg med 15 og Theodor Utvik med 14 st. (…) Kontingenten for 1886 bestemtes til 25 øre pr. person over 15 år i hver av foreningerne. Bestyrelsen for Solberg forening sammentrådte og valgte til formann Kr. Hjelde, nestformann C. Opdahl, og til kasserer Theodor Utvik». | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Differansen mellom de to framstillingene kan selvsagt bero på at tellingene er gjort på forskjellige tidspunkt; at Bartnes har hentet tallene fra en noe seinere beretning fra Solberg Totalafholdsforening som ikke lenger er tilgjengelig. Dette kan vi i dag ikke si mer om enn at Bartnes her dessverre ikke har oppgitt sin kilde. | Differansen mellom de to framstillingene kan selvsagt bero på at tellingene er gjort på forskjellige tidspunkt; at Bartnes har hentet tallene fra en noe seinere beretning fra Solberg Totalafholdsforening som ikke lenger er tilgjengelig. Dette kan vi i dag ikke si mer om enn at Bartnes her dessverre ikke har oppgitt sin kilde. | ||
== Litt bakgrunn == | == Litt bakgrunn == | ||
{{thumb|Velde, Jakob Stålsen.jpg|Stortingsmann, bonde og lærer Jakob Velde støttet Gabriel Uelands framstøt i for avholdssaken i Stortinget 1851|fra heftet ''Beitstad og Malm Sparebank 100 år'' (1958)}} | |||
Henrik Bartnes benytter seg ellers av historikeren [[Arne Bergsgård]] sin doktoravhandling når han skal forklare og tegne noe av bakteppet for totalavholdsrørslas oppblomstring og vekst. I doktoravhandlingen om [[Ole Gabriel Ueland]] og bondepolitikken har Bergstrøm fremhevet Ueland sitt handfaste framstøt i kampen mot rusdrikken, da han med støtte fra 11 052 underskrifter i 60 prestegjeld fremmet sitt forslag i [[Stortinget]] i [[1851]]. Selv om framstøtet mislyktes, er det interessant å legge merke til at han fikk verdifull støtte fra «trønderbøndene» Sandstad og Jakob Velde. [[Jacob Staalesen Velde]] som var født på Skjevikenget i Beitstad 18. april [[1805]], ble lærer og bonde, død 14. juli [[1877]], og var altså sambygding med disse som i 1883 starta totalavholdslaget i Solberg. Mens [[Anders Henriksen Sandstad]] ([[1804]]-[[1904]]) var skogning, og ikke må forveksles med [[Jakob Anton Sandstad]] ([[1854]]-[[1924]]), som ble far til [[Rosenius Sandstad]], sogneprest i Beitstad under [[2. verdenskrig]]. | Henrik Bartnes benytter seg ellers av historikeren [[Arne Bergsgård]] sin doktoravhandling når han skal forklare og tegne noe av bakteppet for totalavholdsrørslas oppblomstring og vekst. I doktoravhandlingen om [[Ole Gabriel Ueland]] og bondepolitikken har Bergstrøm fremhevet Ueland sitt handfaste framstøt i kampen mot rusdrikken, da han med støtte fra 11 052 underskrifter i 60 prestegjeld fremmet sitt forslag i [[Stortinget]] i [[1851]]. Selv om framstøtet mislyktes, er det interessant å legge merke til at han fikk verdifull støtte fra «trønderbøndene» Sandstad og Jakob Velde. [[Jacob Staalesen Velde]] som var født på Skjevikenget i Beitstad 18. april [[1805]], ble lærer og bonde, død 14. juli [[1877]], og var altså sambygding med disse som i 1883 starta totalavholdslaget i Solberg. Mens [[Anders Henriksen Sandstad]] ([[1804]]-[[1904]]) var skogning, og ikke må forveksles med [[Jakob Anton Sandstad]] ([[1854]]-[[1924]]), som ble far til [[Rosenius Sandstad]], sogneprest i Beitstad under [[2. verdenskrig]]. | ||
| Linje 31: | Linje 34: | ||
Solberg sogns Totalafholdsforening si avis «Daggry» ble første gang opplest for medlemmene søndag den 3. november [[1895]], og denne avisa, nr. 1 i første årgang, ble redigert av Olaf E. Pedersen, som også var lagets formann det året. Seinere finner vi verken hans signatur eller andre spor etter ham, hvilket kan tyde på at han var lærer som forlot bygda. Den neste som har signert med navn var Peter Nossum ([[1872]]-[[1942]]). Han var sønn av [[Paul Nossum]] ([[1840]]-[[1907]]) som kom til Beitstad som lærer i [[1879]], og i likhet med Christoffer Hjelde ble også han med i styret i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Her satt Nossum sammenhengende fra [[1892]] til 1902. Lærer Paul Nossum var også formann i fylkeslaget gjennom flere perioder; [[1894]]-[[1896]], [[1898]]-[[1899]] og [[1901]]-[[1902]]. | Solberg sogns Totalafholdsforening si avis «Daggry» ble første gang opplest for medlemmene søndag den 3. november [[1895]], og denne avisa, nr. 1 i første årgang, ble redigert av Olaf E. Pedersen, som også var lagets formann det året. Seinere finner vi verken hans signatur eller andre spor etter ham, hvilket kan tyde på at han var lærer som forlot bygda. Den neste som har signert med navn var Peter Nossum ([[1872]]-[[1942]]). Han var sønn av [[Paul Nossum]] ([[1840]]-[[1907]]) som kom til Beitstad som lærer i [[1879]], og i likhet med Christoffer Hjelde ble også han med i styret i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Her satt Nossum sammenhengende fra [[1892]] til 1902. Lærer Paul Nossum var også formann i fylkeslaget gjennom flere perioder; [[1894]]-[[1896]], [[1898]]-[[1899]] og [[1901]]-[[1902]]. | ||
I et notat fra [[Beitstaden | I et notat fra [[Beitstaden historielag]] fortelles det at Peter Nossum virket som garver «både i [[Oslo]] og andre byer». Innlegget, som ble opplest fra Daggry den 9. januar 1896 var nedskrevet i [[Bodø]] den 23. november 1895 og bar overskriften «Samlagskrigen». Det omhandlet tapet totalistene led under samlagsavstemningen i Bodø det året. Nossum forklarte hva som gikk galt i Bodø; uenighet innen rørsla skapte fronter som ledet til en vinglende usikkerhet – også blant totalistene, tross frk Edland ([[Elisabeth Edland]]) sine velbegrunnede foredrag og gode debattinnlegg, ja han tillater seg også å gi et lite spark til [[Sven Aarrestad]], formann i Det Norske Totalavholdsselskap i perioden 1887-1927. | ||
I neste avis kom det et velformulert, men aktsomt uadressert motinnlegg fra [[Paul Benum]] ([[1873]]-[[1964]]) som viste til den store seier totalistene samlet sett vant: «thi med stort flertal er samlagene besluttet nedlagt i 11 av byene; medens blodt to vilde have dem». | I neste avis kom det et velformulert, men aktsomt uadressert motinnlegg fra [[Paul Benum]] ([[1873]]-[[1964]]) som viste til den store seier totalistene samlet sett vant: «thi med stort flertal er samlagene besluttet nedlagt i 11 av byene; medens blodt to vilde have dem». | ||
| Linje 42: | Linje 45: | ||
Et eksempel på morsomhetene man kostet på seg i lagsavisa til Solberg Totalavholdsforening: | Et eksempel på morsomhetene man kostet på seg i lagsavisa til Solberg Totalavholdsforening: | ||
'''Uff''' | '''Uff''' | ||
Blant mer og mindre kjente skribenter fant vi disse: Peter O. Lie, [[Henriette Benum]], Anton Bratberg, Nils Røsægg og barnebarnet Hanna Røsæg, [[Karl Vada]], Pauline | *En mand gik hjem saa stærkt beruset | ||
*at han var nesten døv og blind | |||
*Han kom da først til grisehuset | |||
*og der feilaktig han gik ind | |||
*Modtagen blev han av en purke, | |||
*den gryntede paa sedvanlig vis | |||
*dog lagde han sig til aa snorke | |||
*derinde hos den skidne gris. | |||
*Men denne syntes ikke om ham, | |||
*og gav med trynet puf for puf: | |||
*Dog da den nær til munden kom | |||
*Da skvat den væk og sagde Uff! | |||
Blant mer og mindre kjente skribenter fant vi disse: Peter O. Lie, [[Henriette Benum]], Anton Bratberg, Nils Røsægg og barnebarnet Hanna Røsæg, [[Karl Vada]], Pauline Thun, [[Kristoffer Brækken]] og hans mor Anne Brækken, [[Halvor Holder]], [[Karl Wanderås]], Jakob Anton Sandstad, Nikoline Nordtug, Sverre Fritjof Ronæs, Olai Aalen, S. Granhus, Nils Økland, Tomas Dyrhaug, Ole Valsø, Marie Thomasdatter Røsæg, Andres Aas, [[Halvor Floden]], Martin Konstad, Ingeborg Høyer og Harald Sorken. | |||
<gallery> | |||
Fil:Benum, Paul 3.jpg|[[Paul Benum]] skrev i lagsavisa. | |||
Fil:Henriette Gunelie Benum.jpg|[[Henriette Benum]] var både redaktør og skribent i Daggry | |||
Fil:Vada, Karl.jpg|Karl Vada fra Malm var en av gjesteskribentene i Daggry | |||
Fil:Bartnes, Pauline Henriette.jpg|Pauline Thun som siden ble gift Bartnes skrev også i Daggry | |||
Fil:Brækken, Kristoffer .jpg|Kristoffer Brækken, medlem fra konfirmasjon, og skribent i Daggry | |||
Fil:Brækken, Anne.jpg|Anne Brækken; Kristoffers mor skrev og i Daggry | |||
Fil:Wanderaas, Karl.jpg|[[Karl Wanderås]], lærer i Følling var en av gjesteskribentene i Daggry | |||
Fil:Sandstad, Jakob Anton.jpg|Jakob A. Sandstad skrev i Daggry | |||
</gallery> | |||
== 1915 == | == 1915 == | ||
Den særpregete målmann og avholdsaktivist [[Aake O. Verdal]] (1877-1973) fra [[Inderøy]] fikk i [[1915]] utgitt et hefte for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Der forteller han blant annet at «klokkar Kr. Hjelde gjorde mykje. Og lærar P. Nossum held fram». Om klokker Hammer som også var medlem av styret i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, forteller han at han «hev gjort mykje baade i bygdi og med aa tala på fylkesmøte». Så får vi vite at Georg Sprauten ([[1865]]-[[1957]]), som vi har sett at også Bartnes framhevet, var formann i avholdslaget «Norbyggen» i [[Sprova]] i 1915. Ole P. Benum ([[1834]]-[[1921]]) – folkehøgskolestyrer | Den særpregete målmann og avholdsaktivist [[Aake O. Verdal]] (1877-1973) fra [[Inderøy]] fikk i [[1915]] utgitt et hefte for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Der forteller han blant annet at «klokkar Kr. Hjelde gjorde mykje. Og lærar P. Nossum held fram». Om klokker Hammer som også var medlem av styret i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, forteller han at han «hev gjort mykje baade i bygdi og med aa tala på fylkesmøte». Så får vi vite at Georg Sprauten ([[1865]]-[[1957]]), som vi har sett at også Bartnes framhevet, var formann i avholdslaget «Norbyggen» i [[Sprova]] i 1915. Ole P. Benum ([[1834]]-[[1921]]) – folkehøgskolestyrer [[Ludvig Benum]] sin far, var på det tidspunkt en av de eldste blant avholdsfolket i bygda. Videre framheves bonde Sivert Tessem ([[1859]]-1927), kårmann Oluf Tessem, sersjant K. Opdal og båtbygger Peter Stamnes som folk med mer enn 30 års medlemskap, hvilket skulle si at disse hadde vært med fra laget ble stiftet i 1883. Vi får ôg vite at bonde og «taler» Sandstad var en god hjelper i laget, samt at bonde Ole J. Skjei (1865-1959) var lagets formann i 1915. | ||
Hvorfor Bartnes ikke har inkludert lærer Paul Nossum med flere i denne flokken, vet vi ikke, men kan hende var Nossum aldri med i «bestyrelsen» i Beitstad. | Hvorfor Bartnes ikke har inkludert lærer [[Paul Nossum]] med flere i denne flokken, vet vi ikke, men kan hende var Nossum aldri med i «bestyrelsen» i Beitstad. | ||
== Barn og ungdom == | == Barn og ungdom == | ||
| Linje 70: | Linje 86: | ||
«Bekjentgjørelse: Førstkommende søndag holdes ungdomsmøde paa Røsæg hvor afholdssagen skal diskuteres, afholdsforeningen indbedes til diskusion». | «Bekjentgjørelse: Førstkommende søndag holdes ungdomsmøde paa Røsæg hvor afholdssagen skal diskuteres, afholdsforeningen indbedes til diskusion». | ||
Ellers vet vi at Kristoffer Brækken (1885-1971) har fortalt at han meldte seg inn i avholdslaget året etter at han var konfirmert, noe som også skal ha vært vanlig i denne bygda. Vi har før funnet at i [[Stod]] var skikken at ungdommene meldte seg inn i ungdomslaget det året de var konfirmert. | Ellers vet vi at Kristoffer Brækken (1885-1971) har fortalt at han meldte seg inn i avholdslaget året etter at han var konfirmert, noe som også skal ha vært vanlig i denne bygda. Vi har før funnet at i [[Stod]] var skikken at ungdommene meldte seg inn i [[Stod Ungdomslag|ungdomslaget]] det året de var konfirmert. | ||
Fra Aake O. Verdal si hand får vi dessuten vite at lærer Rebekka Vannebo (Olive Rebekka Vannebo 1883-1927) ledet et barnelag, uten at han forteller hvor og når dette barnelaget virket. | Fra Aake O. Verdal si hand får vi dessuten vite at lærer Rebekka Vannebo (Olive Rebekka Vannebo 1883-1927) ledet et barnelag, uten at han forteller hvor og når dette barnelaget virket. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 86: | Linje 98: | ||
*Gudvangen, E.: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år: 1890-1940'', [[Verdal]] 1941 | *Gudvangen, E.: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år: 1890-1940'', [[Verdal]] 1941 | ||
*[[Ole Jystad|Jystad, O.]]: ''Trondhjems Totalafholdsforening 23. januar 1878-23. januar 1903'', Trondhjem 1903 | *[[Ole Jystad|Jystad, O.]]: ''Trondhjems Totalafholdsforening 23. januar 1878-23. januar 1903'', Trondhjem 1903 | ||
*[Ole Olsen Tilseth| | *[[Ole Olsen Tilseth|Tilseth, O.]]: ''Trondhjems fylke av D. N. T. gjennem 50 år (1881-1931)'', Trondheim 1931 | ||
*Vada, Halvard: «100-årsmelding for Malm Fråhaldslag» – utlånt av Velaug Vaggen Kvam, Steinkjer. | *Vada, Halvard: «100-årsmelding for Malm Fråhaldslag» – utlånt av Velaug Vaggen Kvam, Steinkjer. | ||
*Verdal, Aake O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25aars-minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. | *Verdal, Aake O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25aars-minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. | ||
{{DEFAULTSORT:Beitstad Avholdslag}} | |||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | |||
[[Kategori:Beitstad]] | |||
[[Kategori:Solberg (Beitstad)]] | |||
[[Kategori:Sprova]] | |||
[[Kategori:Avholdsorganisasjoner]] | |||
[[Kategori:Avholdsrørsla]] | |||
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1883]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1886]] | |||
[[Kategori:Opphørsår ukjent]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||