Bengt Nikolasson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bengt Nikolasson]]''' var en norsk riksråd og [[lensherre]] på [[Eiker]] på slutten av 1300-tallet.  
'''[[Bengt Nikolasson]]''' var en norsk [[riksråd]] og [[lensherre]] på [[Eiker]] på slutten av [[1300-tallet]].  


En vet lite om opphavet hans, men han stammet muligens fra en svensk adelsslekt (ref Holmsen 1984: Den store manndauden, Oslo 1984, side 76-99). Han ble høvedsmann på [[Akershus festning]] i [[1380]], og året etter omtales han som slottsfogd, men samtidig som riksråd. Han deltok også på riksrådsmøtene i 1388, der enkedronning [[Margrete I|Margrete Valdemarsdatter]] ble hyllet som Norges rikes mektige frue og rette husbond, og i [[1389]], der [[Erik av Pommern]] ble valgt til norsk konge.  
En vet lite om opphavet hans, men han stammet visstnok muligens fra en svensk adelsslekt. Han ble høvedsmann på [[Akershus festning]] i [[1380]], og året etter omtales han som slottsfogd, men samtidig som riksråd. Han deltok også på riksrådsmøtene i [[1388]], der enkedronning [[Margrete I|Margrete Valdemarsdatter]] ble hyllet som Norges rikes mektige frue og rette husbond, og i [[1389]], der [[Erik av Pommern]] ble valgt til norsk konge.  


Den [[6. mars]] [[1388]] ble han forlenet med [[Eker len]] av [[Margrete I|dronning Margrethe]], som hadde en gjeld til Bengt på 200 mark. Samtidig fratrådte han som kommandant på Akershus. Lensbrevet på Eiker ble fornyet i [[1392]] av [[Erik av Pommern]].
Den [[6. mars]] [[1388]] ble han forlenet med [[Eker len]] av dronning Margrete, som hadde en gjeld til Bengt på 200 mark. Samtidig fratrådte han som kommandant på Akershus. Lensbrevet på Eiker ble fornyet av [[Erik av Pommern]] i [[1392]].


Bengt døde antagelig i år [[1400]], da de ble gitt jordegos til [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] for at det skulle leses sjelemesser for ham. Han var gift med [[Ulvhild Torgautsdatter]], som overlevde mannen og muligens overtok forleningen av Eiker. I 1442 nevnes deres sønn, [[Torgaut Bengtssøn]], som lensherre på Eiker.
Bengt døde antagelig i år [[1400]], da de ble gitt jordegos til [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] for at det skulle leses sjelemesser for ham. Han var gift med [[Ulvhild Torgautsdatter]], som overlevde mannen og muligens overtok forleningen av Eiker. I 1442 nevnes deres sønn, [[Torgaut Bengtsson]], som lensherre på Eiker. En annen sønn, [[Guttorm Bengtsson]], var medlem av riksrådet.
 
==Kilder==
* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 87, 198, 111-112
* Pedersen, Tord: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie (1913), side 17, 54-55 og 114
 
 
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Dødsfall 1400]]

Sideversjonen fra 27. jan. 2010 kl. 21:52

Bengt Nikolasson var en norsk riksråd og lensherreEiker på slutten av 1300-tallet.

En vet lite om opphavet hans, men han stammet visstnok muligens fra en svensk adelsslekt. Han ble høvedsmann på Akershus festning i 1380, og året etter omtales han som slottsfogd, men samtidig som riksråd. Han deltok også på riksrådsmøtene i 1388, der enkedronning Margrete Valdemarsdatter ble hyllet som Norges rikes mektige frue og rette husbond, og i 1389, der Erik av Pommern ble valgt til norsk konge.

Den 6. mars 1388 ble han forlenet med Eker len av dronning Margrete, som hadde en gjeld til Bengt på 200 mark. Samtidig fratrådte han som kommandant på Akershus. Lensbrevet på Eiker ble fornyet av Erik av Pommern i 1392.

Bengt døde antagelig i år 1400, da de ble gitt jordegos til Haug kirke for at det skulle leses sjelemesser for ham. Han var gift med Ulvhild Torgautsdatter, som overlevde mannen og muligens overtok forleningen av Eiker. I 1442 nevnes deres sønn, Torgaut Bengtsson, som lensherre på Eiker. En annen sønn, Guttorm Bengtsson, var medlem av riksrådet.

Kilder

  • Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 87, 198, 111-112
  • Pedersen, Tord: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie (1913), side 17, 54-55 og 114