291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Berg kirke (Øvre Eiker)|Berg kirke]]''' var den ene av tre | {{Infoboks kirke | ||
| målform = | |||
| navn = Berg kirke | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| sted = [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] ved [[Vestfossen]] | |||
| byggeår = mulig 1000-tallet | |||
| endringer = | |||
| kirkesamfunn = Den katolske kirke | |||
| bispedømme = | |||
| prosti = | |||
| prestegjeld = | |||
| fellesråd = | |||
| sokn = | |||
| viet til = St. Margaretha | |||
| kirkegård = | |||
| periode = | |||
| arkitekt = | |||
| teknikk = | |||
| materiale = | |||
| mål = | |||
| tårn = | |||
| støpul = | |||
| takrytter = | |||
| portal = | |||
| kor = | |||
| skip = | |||
| prekestol = | |||
| døpefont = | |||
| alter = | |||
| altertavle = | |||
| orgel = | |||
| sitteplasser = | |||
| diverse = | |||
}}<onlyinclude>'''[[Berg kirke (Øvre Eiker)|Berg kirke]]''' var den ene av tre middelalderkirker på [[Eiker]]. I seinmiddelalderen ble den lagt inn under [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]], og mot slutten av 1500-tallet var den ikke lenger i bruk. Bygningen er i dag helt vekk, men i 1926 ble det funnet rester etter skjeletter, og stedet der kirken sto kan lokaliseres nokså nøyaktig.</onlyinclude> | |||
===Opprinnelsen til Berg kirke=== | ===Opprinnelsen til Berg kirke=== | ||
I sin [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Beskrivelse over Eger Præstegield]] refererer [[Hans Strøm]] en gammel tradisjon om Berg skal være den eldste av kirkene på Eiker, og at [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] først ble bygd på et seinere tidspunkt, da Berg var blitt for liten. Hans hevder også at kirken opprinnelig skal ha stått på den lille plassen [[Kirkeås (Øvre Eiker)|Kirkeås]] i utkanten av bygda.<ref>Strøm, s.257</ref> Også | I sin [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Beskrivelse over Eger Præstegield]] refererer [[Hans Strøm]] en gammel tradisjon om Berg skal være den eldste av kirkene på Eiker, og at [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] først ble bygd på et seinere tidspunkt, da Berg var blitt for liten. Hans hevder også at kirken opprinnelig skal ha stått på den lille plassen [[Kirkeås (Øvre Eiker)|Kirkeås]] i utkanten av bygda.<ref>Strøm, s.257</ref> Også [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] mener at Berg «ganske vist» var den første kirken på Eier, og han mener at den ble bygd tidlig på 1000-tallet.<ref>Johnsen, s.124</ref> | ||
Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, s.68</ref> Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker. | Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, s.68</ref> Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker. | ||
| Linje 9: | Linje 44: | ||
===Bergs forfall i seinmiddelalderen=== | ===Bergs forfall i seinmiddelalderen=== | ||
Hva slags posisjon Berg kirke hadde i høymiddelalderen bygger bare på antakelser, i og med at kirken nevnes i skriftlige kilder først i 1375. Da ble det gjennomført en eiendomshandel på kirkebakken ved Berg på [[Margretemesse]] den 20. juli, da [[Sigurd Stålessønn (n.1375)|Sigurd Stålessønn]] solgte parter i to [[Røren (Øvre Eiker)|Røren-gårder]] til [[Arne Eindridssønn (n.1375)|Arne Eindridssønn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6039&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.288]</ref>Dette viser at Berg var et offentlig samlingssted der viktige avtaler ble inngått. I et dokument fra 1380 nevnes uttrykkelig «Bergs sogn»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4936&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind V, brev nr.319]</ref> | Hva slags posisjon Berg kirke hadde i høymiddelalderen bygger bare på antakelser, i og med at kirken nevnes i skriftlige kilder først i 1375. Da ble det gjennomført en eiendomshandel på kirkebakken ved Berg på [[Margretemesse]] den [[20. juli]], da [[Sigurd Stålessønn (n.1375)|Sigurd Stålessønn]] solgte parter i to [[Røren (Øvre Eiker)|Røren-gårder]] til [[Arne Eindridssønn (n.1375)|Arne Eindridssønn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6039&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.288]</ref> Dette viser at Berg var et offentlig samlingssted der viktige avtaler ble inngått. I et dokument fra 1380 nevnes uttrykkelig «Bergs sogn»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4936&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind V, brev nr.319]</ref> | ||
Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkens inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirken var viet til [[St. Margrete]]. | |||
Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker)|Skar]], [[Kverk (Øvre Eiker)|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)|Brastad]] i [[Lier kommune|Lier]].<ref>Johnsen, s.124</ref> | |||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 25: | Linje 63: | ||
| Samlet inntekt || 365 || 58 || 141 | | Samlet inntekt || 365 || 58 || 141 | ||
|} | |} | ||
<small>''[[Biskop Eysteins jordebok]], også kalt «Den røde bok» viser at Berg kirke og prestebord omkring år 1400 hadde betydelig lavere inntekter fra jordegodset enn [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]], men nesten tre ganger så store inntekter som [[Fiskum gamle kirke]].<br /> | <small>''[[Biskop Eysteins jordebok]], også kalt «Den røde bok» viser at Berg kirke og prestebord omkring år 1400 hadde betydelig lavere inntekter fra jordegodset enn [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]], men nesten tre ganger så store inntekter som [[Fiskum gamle kirke]].<br />'' | ||
Kilde: Moseng, s.59. | Kilde: Moseng, s.59.</small> | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 34: | Linje 72: | ||
I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Hamar bispedømme|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, s.47</ref> | I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Hamar bispedømme|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, s.47</ref> | ||
Berg kirkes skjebne hadde utvilsomt sammenheng med den kraftige nedgangen i folketallet i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.50</ref> Både inntektene fra joordegodset og tilgangen på arbeidskraft ble redusert, slik at det ikke lenger var mulig å opprettholde tre kirker på [[Eiker]]. Resultatet var at [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] og [[Fiskum gamle kirke]] ble beholdt, mens Berg kirke - som bare lå to kilometer fra prestegjeldets hovedkirke på Haug - gikk ut av bruk og til slutt forsvant. Men Berg kirke eksisterte med sikkerhet så seint som i 1575. | |||
| Linje 43: | Linje 81: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 50: | Linje 88: | ||
*[[Diplomatarium Norvegicum]] | *[[Diplomatarium Norvegicum]] | ||
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]] | *[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]] | ||
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]] | |||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Eiker]] | [[Kategori:Eiker]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Middelalderkirker]] | ||