Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
Linje 15: Linje 15:
Uansett var både Drammen og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra Sandvika til Hønefoss ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet.
Uansett var både Drammen og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra Sandvika til Hønefoss ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet.


Mellom Arna og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]] og [[Arnanipa tunnel]] tatt i bruk i 1964, fire måneder etter at banen ble elektrifisert.
Mellom Arna og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]] og [[Arnanipa tunnel]] tatt i bruk i 1964, fire måneder før banen ble elektrifisert.


== Rallarne ==
== Rallarne ==

Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 11:20

Kart over Bergensbanen 1924, Sigvard Heber
Gol stasjon. Foto Zzbriker 2009.

Bergensbanen, som går mellom Oslo og Bergen over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av Kong Haakon VIIVoss stasjon. Han uttalte at byggingen av denne banen var "vår tids storverk", og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet.

Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler.

Planer om en jernbane som kunne binde sammen Østlandet og Vestlandet, hadde versert helt siden 1871. Vossebanen åpnet i 1883, og strekningen mellom Voss og Taugevatn ble vedtatt i 1894. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894. Fra 1964 har banen vært elektrisk.

Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet.

Traseen

Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde Gjøvikbanen (1901) til Roa, og gikk derfra vestover i egen trasé til Hønefoss. Etter at Lieråstunnelen åpna, gikk imidlertid kjøretida om Drammen ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss (ca. 1980?).

Uansett var både Drammen og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra Sandvika til Hønefoss ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte Ringeriksbanen, men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet.

Mellom Arna og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt Ulriken og gikk via Nesttun inn til byen, ble Ulrikstunnelen og Arnanipa tunnel tatt i bruk i 1964, fire måneder før banen ble elektrifisert.

Rallarne

Rallar er opprinnelig et svensk ord, fra ralla, trillebår. Det ble brukt om løsarbeidere, særlig på jernbane og ved bygging av vannkraftanlegg og andre større anleggsarbeider. Da Bergensbanen ble vedtatt bygget trengte man aller først forsyningslinjer opp til de veiløse fjellområdene som den nye jernbanen skulle gå gjennom: opp fra Voss, Geilo og fra Flåm. Denne forsyningsveien har fått navnet Rallarvegen.

Kilder

Kunnskapsforlaget 1989: Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
Jernbaneverket: 100 år over fjellet
Aschehougs Norgeshistorie 1997
Norsk wikipedia: Bergensbanen
Bergen byleksikon: [1]
Rallarmuseet: Bergensbanen