291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Bergfjerdingen''' er et område i Bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det var fra 1700-tallet av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra 1767. Strøket ...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1857]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen. | '''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1857]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen. | ||
Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)|Møllergaden]]'', og i [folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen. | Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen. | ||
På grunn av parkregulering ved Damstredet ble mye av den gamle bebyggelsen bevart, og Bergfjerdingen er et av de få områdene i Oslo hvor man fortsatt kan se bebyggelse fra en av Christianias forsteder. Andre beryktede forsteder som [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] er forlengst revet og erstattet av moderne bygninger. Mange av husene har blitt restaurert. | På grunn av parkregulering ved Damstredet ble mye av den gamle bebyggelsen bevart, og Bergfjerdingen er et av de få områdene i Oslo hvor man fortsatt kan se bebyggelse fra en av Christianias forsteder. Andre beryktede forsteder som [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] er forlengst revet og erstattet av moderne bygninger. Mange av husene har blitt restaurert. | ||