Bydel St. Hanshaugen
Bydel St. Hanshaugen er en av Oslo bydeler med 39 673 innbyggere (2019). Den har navn etter haugen i St. Hanshaugen park. Navnet brukes også om et strøk i bydelen, St. Hanshaugen, som ligger ved parken. Bydelen strekker seg fra nordover fra Oslo sentrum, opp til Marienlyst og Ullevål universitetssykehus. I øst markerer Uelands gate grensen mot bydel Sagene.
Området har siden det ble utviklet på midten av 1800-tallet hatt nokså høye boligpriser, og har derfor hatt et middelklassepreg. Etterhvert har prisene steget enda mer, slik at bydelen i 2007 hadde de nest høyeste boligpriser av alle kommuner og bydeler. Bare Bydel Frogner hadde dyrere boliger.
Historie
Rundt Schwensens gate har man funnet flere førkristne graver, og på Blåsen er det funnet rester av noe som sannsynligvis er et forsvarsanlegg fra folkevandringstida.
Gården Aker er fra eldre jernalder. Der var det i tidlig middelalder både et religiøst sentrum og tingsted. Den eldste kirken i Oslo, Gamle Aker kirke, står på gårdens grunn. Under den finner man Sølvgruvene i Akersberget, som er den eldste kjente gruva i Norge.
Da Oslo ble flyttet vest for Bjørvika i 1624 ble det meste av området som utgjør bydelen lagt ut ved jordegodsgaver av Christian IV. Grunnen til flere eksisterende gårder ble gitt til borgerne som beitemark.
I 1730-åra begynte man å bygge i området som senere ble kjent som Hammersborg. Bebyggelsen besto av små trehus langs krokete og smale gater. Mange av disse ble revet i løpet av 1930-åra, men noen hus ble bevart. Mot slutten av 1700-tallet kom det også trehus på Bergfjerdingen. Også her er noen hus bevart.
Området fikk et nytt preg på begynnelsen av 1800-tallet, da Empirekvartalet ble utbygd. Denne delen av dagens bydel hadde blitt innlemmet i Christiania i 1794. De viktigste bygningene var Militærhospitalet fra 1807og Rikshospitalet fra 1826. Noe senere kom St. Olav katolske domkirke fra 1856 og Trefoldighetskirken fra 1858. I 1859 ble, med unntak av et par områder, resten av bydelen innlemmet i Christiania. Adamstuen og Marienlyst ble overført fra Aker herred først i 1948.
I 1890-åra begynte det å springe opp leiegårder i området, og strøket St. Hanshaugen ble kraftig fortettet. I 1924 gikk så daværende Kristiania kommune i gang med en av sine største boligsatsninger, nemlig oppføringen av Ilakomplekset. Utbyggingen pågikk trinnvis fram til 1933, og de 725 boligene er fordelt på Herman Foss gate, Fougstads gate, Diriks' gate, Evald Ryghs gate, Uelands gate, Colletts gate og Geitmyrsveien. Sentralt i komplekset, med adresse Fougstads gate 10 og synlig fra store deler av indre Oslos østre deler, ligger den monumentale Ila skole. Bak bebyggelsen på Ila, nordvest for Colletts gate, ligger så Lovisenberg.
Galleri
Dalsbergstien er en viktig gjennomfartsåre i bydel St. Hanshaugen.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Bebyggelsen ved Sigrun Bergs plass i den vestligste delen av Damstredet sett fra Akersveien.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Det gamle våningshuset fra «løkkeperioden» står fortsatt blant sykehusbygningene på Lovisenberg.Foto: Leif-Harald Ruud (2013)
Geitmyra hovedgård ligger inne på Nordre Gravlunds område, lengst nord i bydelen.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Veterinærhøyskolens tidligere hovedbygning på Adamstuen.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Parti fra Akersveien sett sørover fra Gamle Aker kirke.Foto: Leif-Harald Ruud (2010)
Bolteløkka allé med litt av Bolteløkka skole i bakgrunnen til høyre.Foto: Leif-Harald Ruud (2010)
Loppemarked på Ila skole. Den monumentale bygningen er et landemerke i indre by.Foto: Leif-Harald Ruud (2007)
Evald Ryghs plass på Ila. Til høyre ser vi litt av Ilakomplekset med adresse til Evald Ryghs gate, mens de eldre leiegårdene har adresse til Ilagata.Foto: Leif-Harald Ruud (2017)
Kristparken på Hammersborg ligger mellom Møllergata og Grubbegata.Foto: Leif-Harald Ruud (2010)
