Bergljot Larsson

Bergljot Larsson (født 9. juli 1883 i Kristiania, død 29. desember 1968 i Oslo) var sykepleier og organisasjonskvinne, kjent som en aktiv forkjemper for kvinnenes stilling og for forbedring av folkehelsen. Hun var med på å stifte Norsk Sykepleierforbund (NSF) i 1912, hvor hun var en markant leder fram til 1936, og var også forstanderinne for NSFs fortsettelsesskole i sykepleie og sosialt helsearbeid 1925-1947 og redaktør av tidsskriftet Sykepleien 1912-1947.

Bergljot Larsson fotografert i 1946.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

Familie

Bergljot Larsson var datter av tegnelærer Ludvig Gustav Larsson (1857-1911) og Hilma Kristiane Hansen (1860-1937), og forble ugift.

Liv og virke

Bergljot Larsson vokste opp på Rodeløkka i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur. Deretter dro hun til Finnmark, hvor hun var guvernante på en prestegård i to år.

I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika.

I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.

I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift Sykepleien, og dette vervet hadde hun til 1947. Under andre verdenskrig nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. Hun oppholdt seg i Oppdal store deler av krigen.

Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening.

Bergljot Larsson var æresmedlem i International Council of Nurses, nordiske sykepleieorganisasjoner og Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun mottok Røde Kors' høyeste utmerkelse, Florence Nightingale-medaljen. I 1919 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1949 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Enkelte bosteder

I folketellingen for Kristiania for 1885 er Bergljot Larsson oppført sammen med foreldrene og broren Sverre Brynjulf (f. 1881) på adressen Hammerfestgata 13 på Rodeløkka. Ved folketellingen for 1900 er familien oppført på samme adresse, da også med søsteren Aagot (f. 1886). I adresseboka for Oslo for 1927 er hun oppført i Universitetsgata 12, der også Sykepleierforbundet hadde lokaler. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført i Bogstadveien 31b, og den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1950. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er hun oppført i Silurveien 8.

Ettermæle

 
Bergljot Larsson er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Bergljot Larsson i Aftenposten 30. desember 1968 (usignert) ble hun beskrevet slik (utdrag):

Over hele Norden var hun et av de mest kjente og lysende navn innen det omfattende begrep sykepleie. ... Hun var en livsbejaer, takknemlig over å være til og få sette all sin evne inn i det godes tjeneste. Hun kunne samtidig opptre både pågående og myndig når det gjaldt å kjempe frem hjertesakene.

Bergljot Larsson er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med blant andre foreldrene.

Kilder

Eksterne lenker