Bertha Meldal (1833–1916): Forskjell mellom sideversjoner

Bertha Meldal (født [[Thomle (slekt)|Thomle]] i 1834 på [[Nordre Land]], død 1916 i [[Trondheim]]) drev homøopatisk praksis i [[Stavanger]] og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen [[Jørgen Peter Meldal (1821-1880)|Jørgen Peter]].  

Bertha ble født på gården [[Ulsneshagen]] i [[Nord-Aurdal kommune|Nord-Aurdal]]. Foreldrene var [[Peder Knutsen Ulsneshagen (f. 1794)|Peder Knutsen (f. 1794)]] og [[Randi Knutsdotter Ulsneshagen (1800-1890)|Randi Knutsdotter]] (1800-1890). Familien flyttet til gården [[Søndre Thomle]] på Nordre Land i 1838. Bertha hadde da tre eldre søsken, [[Ingeborg Pedersdatter Thomle (f. 1822)|Ingeborg (f. 1822)]], [[Arne Pedersen Thomle (f. 1825)|Arne]] (f. ca. 1825) og [[Siri Pedersdatter Thomle (f. 1830)|Siri]] (f. 1830), og ei yngre syster, [[Randi Pedersdatter Thomle (f. 1837)|Randi]] (f. ca. 1837).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603940180.jpg Kirkebokside for familiens flytting til Romedal]</ref>

I folketellingen for [[Drammen]] 1864 finner vi Bertha Tomle som mor til Eivin Peter Qvam. Han døde før hjemmedåpen var bekreftet i kirken. Faren var skolestyrer Jørgen (Georg) Peter Meldal (1821-1880), født på [[Herøy prestegard]] i [[Romsdal]]. Han hadde tidligere vært gift (1848) med [[Amalie Petrine Næss (1831-1861)|Amalie Petrine Næss]] (1830-1861), som han hadde døtrene [[Drude Margarethe Reutz (f. 1850)|Drude]] (f. 1850), [[Ignate Johanne Carlsen (1852-1924)|Ignate Johanne]] (1852-1924, som ble avholdsleder), og [[Georgine Amalie Wieberg (f. 1857)|Jørgine (Georgine) Amalie]] (f. 1856) med. Ifølge Norsk biografisk leksikon skal familien ha blitt oppløst da Amalie Petrine døde i 1861 og Jørgen Peter flyttet fra Bergen.<ref>[https://nbl.snl.no/Ignate_Carlsen Ignate Carlsen i Norsk biografisk leksikon, lest 18. juni 2020]</ref> I folketellingen for 1865 bodde imidlertid Ignete på 14 og Jørgine på 10 år sammen med faren sin og Bertha i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] i [[Kristiania]].

Ti år etter var familien midlertidig bosatt på gården [[Pålsberg (gnr. 20/1 Romedal)|Pålsberg]] i [[Romedal]], Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.<ref>Romedalsboka s. 494</ref> Bare datteren [[Hanna Meldal (f. 1866)|Hanna]] (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta [[Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856)|Eline Olsdatter Larssveen]] (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken [[Randine Thomle (f. 1850)|Randine Thomle]], som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.

== Virke som homøopat ==

Fra 1865 jobbet Jørgen Peter homøopat med “indskrænket” legevirksomhet, en praksis han fortsatte etter at familien flyttet til Romedal. Berthas yrkestittel "hustru" i folketellingen for 1875 røper lite om hennes faktiske virke. På gården hadde de i alle fall tre kyr, en kalv og en gris og dyrket dessuten korn, grønnsaker, poteter m.m.  

Da Jørgen Peter døde i Trondheim i 1880, bekjentgjorde Bertha i Oplandenes avis “At det behagede Herren at bortkalde” hennes elskede mann. Bekjentgjøringen var undertegnet på Paulsberg. Før 1885 flyttet Bertha og datteren Hanna til Stavanger. I folketellingen for dette året var Bertha oppført som privatpraktiserende homøopatisk lege.     

I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøopatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”. En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.” Bertha videreførte sin praksis som homøopatisk lege i Trondheim fra dette året eller senest fra 1887.  

Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er altså innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket Norges læger (1915). Jørgen Peter var utdannet lærer fra [[Stord seminar]] (1841) og arbeidet blant annet i allmueskolen i Bergen. Og Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893).  

Folketellingen viser at Meldal i 1900 var bosatt i Trondheim sammen med datteren Hanna, hennes mann Peder Jenssen og barna Petter (f. 1887) og Berit (f. 1891), begge født i Stavanger. Hannas mann var agent i lærbransjen, og i husstanden bodde også [[Mathilde Berg (f. 1877)|Mathilde Berg]] (født 1877, Steinkjer) som var kasserer i forretningen. Dessuten mor og datter Braa fra Ålesund: [[Inga Braa (f. 1882)|Inga]] (f. 1882), som var tjenestejente, og [[Rikke Braa (f. 1856)|Rikke]] (enke født 1856), som vasket i huset.

Da Bertha døde 28. januar 1916, rykket datteren Hanna blant annet inn annonse i den sosialistiske Stavanger-avisen [[1ste Mai]].

*[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603940315.jpg Kirkebokside for Bertha Thomles fødsel]

*[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603940180.jpg Kirkebokside for familiens flytting til Romedal]

*''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. Kristiania. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}.