291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han ble født i Kampala i Uganda, og fikk navn etter den britiske filosofen Bertrand Russell. Samme år som han ble født ble faren, [[Emmanuel Besigye]], utnevnt som livlege for diktatoren Idi Amin. Han var røntgenlege med utdanning fra England. Mora [[Julia Besigye]] var sykepleier. I 1974 slo Amins paranoide trekk inn, og han begynte å mistenke at Emmanuel Besigye var spion. De som falt i unåde hos Amin ble som regel drept, dersom de ikke klarte å rømme landet. Foreldrene skjønte at de måtte komme seg ut, og gjennom norske medstudenter fra tida i England fikk de hjelp til å komme seg til Norge. Situasjonen var så klar at de etter noen måneder fikk innvilga politisk asyl. | Han ble født i Kampala i Uganda, og fikk navn etter den britiske filosofen Bertrand Russell. Samme år som han ble født ble faren, [[Emmanuel Besigye]], utnevnt som livlege for diktatoren Idi Amin. Han var røntgenlege med utdanning fra England. Mora [[Julia Besigye]] var sykepleier. I 1974 slo Amins paranoide trekk inn, og han begynte å mistenke at Emmanuel Besigye var spion. De som falt i unåde hos Amin ble som regel drept, dersom de ikke klarte å rømme landet. Foreldrene skjønte at de måtte komme seg ut, og gjennom norske medstudenter fra tida i England fikk de hjelp til å komme seg til Norge. Situasjonen var så klar at de etter noen måneder fikk innvilga politisk asyl. | ||
I 1976 bosatte de seg i [[Tromsø]]. Et par år senere fikk faren jobb i [[Narvik]], så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra [[diabetes]] på [[Narvik sykehus]]. | I 1976 bosatte de seg i [[Tromsø]]. Et par år senere fikk faren jobb i [[Narvik]], så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra [[diabetes]] på [[Narvik sykehus]]. I diktet «Soldaten ved veisperringen mellom Katalemwa og Kampala» omtaler Bertrand Besigye farens død som «vanskjøtseldrapet på Narvik Sykehus».<ref>Besigye 2010: 17.</ref> | ||
Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble [[Skarnes]], der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet ''[[Signaler]]''. da mora i 1992 fikk jobb på [[Hovseter sykehjem]] i [[Oslo]] flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, der han blant annet traff [[Per Heimly]], [[Øystein Wingaard Wolf]] og [[Ari Behn]]. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Diktsamlinga ''Og du dør så langsomt at du tror du lever'' kom ut i 1993. For denne mottok han [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge. | Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble [[Skarnes]], der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet ''[[Signaler]]''. da mora i 1992 fikk jobb på [[Hovseter sykehjem]] i [[Oslo]] flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, der han blant annet traff [[Per Heimly]], [[Øystein Wingaard Wolf]] og [[Ari Behn]]. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Diktsamlinga ''Og du dør så langsomt at du tror du lever'' kom ut i 1993. For denne mottok han [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
* Besigye, Bertrand: ''Svastikastjernen''. Utg. Aschehoug. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011070705023}}. | * Besigye, Bertrand: ''Svastikastjernen''. Utg. Aschehoug. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011070705023}}. | ||
* Besigye, Bertrand: ''Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011120206066}}. | * Besigye, Bertrand: ''Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011120206066}}. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{WP-lenke|Bertrand Besigye|nb}}. | * {{WP-lenke|Bertrand Besigye|nb}}. | ||
* Besigye, Bertrand: ''Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011120206066}}. | |||
* Cissé, Yacoub og Bertrand Besigye: «Et møte med forfatteren Bertrand Besigye» i ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år =''. Utg. Afrikanere i Norge. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014112007530}}. | * Cissé, Yacoub og Bertrand Besigye: «Et møte med forfatteren Bertrand Besigye» i ''Afrikanere i Norge gjennom 400 år =''. Utg. Afrikanere i Norge. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014112007530}}. | ||