Bertrand Besigye

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bertrand Besigye leser egne dikt på åpningen av utstillingen Minner fra migrasjon på Norsk Folkemuseum, 9. september 2010.
Foto: Norsk lokalhistorisk institutt.

Bertrand Besigye (født 24. oktober 1972 i Uganda) er forfatter. Han er særlig kjent for sin lyrikk, men har også gitt ut en roman.

Han ble født i Kampala i Uganda, og fikk navn etter den britiske filosofen Bertrand Russell. Samme år som han ble født ble faren, Emmanuel Besigye, utnevnt som livlege for diktatoren Idi Amin. Han var røntgenlege med utdanning fra England. Mora Julia Besigye var sykepleier. I 1974 slo Amins paranoide trekk inn, og han begynte å mistenke at Emmanuel Besigye var spion. De som falt i unåde hos Amin ble som regel drept, dersom de ikke klarte å rømme landet. Foreldrene skjønte at de måtte komme seg ut, og gjennom norske medstudenter fra tida i England fikk de hjelp til å komme seg til Norge. Situasjonen var så klar at de etter noen måneder fikk innvilga politisk asyl.

I 1976 bosatte de seg i Tromsø. Et par år senere fikk faren jobb i Narvik, så de flytta dit. I og med at han bare var fire år da de kom til Norge, kom han raskt inn i språket, med klingende nord-norsk uttale. Før det hadde han snakke engelsk; foreldrene snakka hvert sitt språk - luganda og baganda - og brukte engelsk som fellesspråk i hjemmet. Den 5. august 1981 døde faren av komplikasjoner fra diabetesNarvik sykehus. I diktet «Soldaten ved veisperringen mellom Katalemwa og Kampala» omtaler Bertrand Besigye farens død som «vanskjøtseldrapet på Narvik Sykehus».[1]

Mora fortsatte å jobbe som sykepleier. Neste bosted ble Skarnes, der hun fikk jobb. Her oppdaga han hva biblioteket hadde å by på, og etter å ha lest en del lyrikk begynte han å skrive selv. I 1991 fikk han publisert dikt i tidsskriftet Signaler. da mora i 1992 fikk jobb på Hovseter sykehjem i Oslo flytta han sammen med henne til hovedstaden. Der kom han i kontakt med et kunstnermiljø, de som begynte å kalles seg «Den nye vinen», der han blant annet traff Per Heimly, Øystein Wingaard Wolf og Ari Behn. I løpet av 1992 ble han ferdig med manus til en diktsamling, og etter noen refusjoner fikk han kontrakt med Gyldendal Norsk Forlag. Diktsamlinga Og du dør så langsomt at du tror du lever kom ut i 1993. For denne mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris samme år, og den er et sjeldent eksempel på at en diktsamling har blitt en bestselger i Norge.

Det tok hele ti år før neste samling, Krystallisert sollys, kom ut i 2003. Debuten som romanforfatter kom i 2004 med Svastikastjernen. En rekke dikt er tatt inn i forskjellige antologier, og han er også med i flere lærebøker i norskfaget.

Bibliografi

Referanser

  1. Besigye 2010: 17.

Se også

Litteratur og kilder