Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki: Forskjell mellom sideversjoner

Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 14:28

817 byte lagt til , 26. okt. 2015

→‎Hva kan jeg skrive om?: Omrokkering

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

25 486

redigeringer

@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 == Hva kan jeg skrive om? ==
-Folkebibliotekene har altså en selvskreven plass i Lokalhistoriewiki, men også artikler om [[Fag- og forskningsbibliotek|fagbibliotek]] og nasjonale institusjoner og organisasjoner hører hjemme her. Selv om deres rolle ikke først og fremst er lokal, skaper de arbeidsplasser lokalt, de holder til i en bygning, det foregår arrangementer der osv. Også en helhetlig dekning av den nasjonale bibliotekutviklingen vil være relevant, fordi den påvirker lokalsamfunnene. Bibliotek, også fagbibliotek innenfor smale områder, inneholder dessuten kildemateriale som kan være relevant for lokalhistorikere.
+Folkebibliotekene har altså en selvskreven plass i Lokalhistoriewiki. Per i dag er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det etter kommunereformen i 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye sammenslåtte kommunene måtte utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.
+Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller (i få tilfeller) "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. [http://bibliotekhistorie.no/index.php/Bibliotekloven_av_1971 Bibliotekloven av 1971] etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt steds-/bygde-/bydelsnavn + "bibliotek".
 Når det gjelder [[Skolebibliotek|skolebibliotek]], bør formalisert samarbeid med slike nevnes i artiklene om folkebibliotek hvis det representerer noe mer enn enkel utveksling av lånere og enkeltbøker. Der det finnes historikk om skolebibliotek bør det være grunnlag for egne artikler.
 [[Fylkesbibliotek]] er, som det framgår av typebetegnelsen, regionale institusjoner knytta til fylkesnivå. De bør få egne artikler. De ble lovpålagt i [[Bibliotekloven av 1971]], men utgikk delvis fra sentralbibliotek som hadde blitt oppretta siden 1930-tallet, i de fleste, men ikke alle fylkene, og delvis fra statlige bibliotekinspektørstillinger. Inntil 1990-tallet var alle knytta til kommunale "primær-" eller vertsbibliotek, vanligvis folkebiblioteket i den største byen i fylket. Etter lovrevisjonen i 2013 er begrepet fylkesbibliotek tatt ut av lova og erstatta med krav til fylkeskommunene om "fylkeskommunale bibliotekoppgaver". Enkelte av disse tjenestene bærer ikke lenger navnet fylkesbibliotek.
+Også artikler om [[Fag- og forskningsbibliotek|fagbibliotek]] og nasjonale institusjoner og organisasjoner hører hjemme her. Selv om deres rolle ikke først og fremst er lokal, skaper de arbeidsplasser lokalt, de holder til i en bygning, det foregår arrangementer der osv. Også en helhetlig dekning av den nasjonale bibliotekutviklingen vil være relevant, fordi den påvirker lokalsamfunnene. Bibliotek, også fagbibliotek innenfor smale områder, inneholder dessuten kildemateriale som kan være relevant for lokalhistorikere.
 Enkelte emner kan det være vanskelig å gjøre [[lokalhistoriewiki.no:Lokalhistorisk relevans|lokalt og historisk relevante]]. Da kan du skrive en kort artikkel på Lokalhistoriewiki og kopiere den til generelle nettleksika for videre utbrodering der.