Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Banen åpnet som to delstrekninger, først Urskogbanen mellom [[Bingsfoss stasjon|Bingsfoss]] ved [[Sørumsand]] og [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]] 16. november 1896 og deretter Hølandsbanen fra Bjørkelangen til [[Skulerud stasjon|Skulerud]] 15. desember 1898. Urskog-Hølandsbanens hovedkontor og driftsbestyrerboligen Bergan i Stasjonsveien 17, oppført i 1898, lå på Bjørkelangen, samt banens verksted. Banen ble forlenget til [[Sørumsand]] i 1903. | Banen åpnet som to delstrekninger, først Urskogbanen mellom [[Bingsfoss stasjon|Bingsfoss]] ved [[Sørumsand]] og [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]] 16. november 1896 og deretter Hølandsbanen fra Bjørkelangen til [[Skulerud stasjon|Skulerud]] 15. desember 1898. Urskog-Hølandsbanens hovedkontor og driftsbestyrerboligen Bergan i Stasjonsveien 17, oppført i 1898, lå på Bjørkelangen, samt banens verksted. Banen ble forlenget til [[Sørumsand]] i 1903. | ||
Stasjonen hadde stasjonsbygning, | Stasjonen hadde stasjonsbygning, [[privethus]] med vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp. | ||
Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Oskar Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på med sentralfyr, garderobe, toaletter, dusj og spiserom,, men dette påbygget ble revet i 2008. Det er planer om å gjenoppføre dette til bruk for museet. | Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Oskar Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på med sentralfyr, garderobe, toaletter, dusj og spiserom,, men dette påbygget ble revet i 2008. Det er planer om å gjenoppføre dette til bruk for museet. | ||