Skribenter
393
redigeringer
→Bygging og bruk i mellomkrigstiden: bilde
(→Bygging og bruk i mellomkrigstiden: bilde) |
(→Bygging og bruk i mellomkrigstiden: bilde) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Bjartbakken var bygget som en 50-metersbakke. og fra hoppet og til midt i overgangen var den 70 meter.<ref name="Aftenposten-åpning" /> Bakken stod klar til prøvehopp fredag 19. januar 1934, og de første som satte utfor hoppkanten var Arne B. Christensen, Kristian Johansson og Lorang Andersen. Offisiell innvielse skjedde påfølgende søndag, med et kretsrenn i regi av Akers skikrets.<ref name="Dagbladet-1934" /> Dette rennet ble i samtiden omtalt som «Østmarkens Holmenkollrenn».<ref name="Aftenposten-åpning" /> Rundt 2000 tilskuere møtte opp til åpningsrennet, og førstepremiene gikk til Oddbjørn Hagen (Bækkelaget, kombinert kl. A), Erik Hafstad (Bjart, kombinert kl. B), Carl Haave (Nordstrand, senior over 32 år), Jacob Kielland (Heming, spesielt hopp 20-32 år) og Nils Eie (Heming, junior). Lengste hopp var ved Arne B. Christensen fra Nordstrand, som hoppet 42 meter i andre omgang, men likevel ikke nådde helt opp i spesialhopprennet som ble dominert av Heming.<ref name="attraksjon" /> | Bjartbakken var bygget som en 50-metersbakke. og fra hoppet og til midt i overgangen var den 70 meter.<ref name="Aftenposten-åpning" /> Bakken stod klar til prøvehopp fredag 19. januar 1934, og de første som satte utfor hoppkanten var Arne B. Christensen, Kristian Johansson og Lorang Andersen. Offisiell innvielse skjedde påfølgende søndag, med et kretsrenn i regi av Akers skikrets.<ref name="Dagbladet-1934" /> Dette rennet ble i samtiden omtalt som «Østmarkens Holmenkollrenn».<ref name="Aftenposten-åpning" /> Rundt 2000 tilskuere møtte opp til åpningsrennet, og førstepremiene gikk til Oddbjørn Hagen (Bækkelaget, kombinert kl. A), Erik Hafstad (Bjart, kombinert kl. B), Carl Haave (Nordstrand, senior over 32 år), Jacob Kielland (Heming, spesielt hopp 20-32 år) og Nils Eie (Heming, junior). Lengste hopp var ved Arne B. Christensen fra Nordstrand, som hoppet 42 meter i andre omgang, men likevel ikke nådde helt opp i spesialhopprennet som ble dominert av Heming.<ref name="attraksjon" /> | ||
[[Fil:Bjartbakken 1936.JPG|thumb|Fra landsrennet i Bjartbakken i 1936: Til venstre vinner Nils Eie (Heming), til høyre ny innehaver av ny bakkerekkord Arne B. Christensen (Nordstrand).{{byline|Aftenposten|1936}}]] | |||
Allerede etter første sesong ble det bygget om en del på bakken, blant annet så fartoppbygget ble gjort høyere. Bakkerekorden etter vinteren 1933/1934 var på 50½ meter, og med ombyggingen tok man sikte på å åpne for hopp opp til ca. 55 meter.<ref name="ombygging" /> Ny bakkerekord ble satt av Kjelsås ILs Hans Fjeldstad, som forbedret egen rekord til 51½ meter ved landsrennet 9. februar 1936.<ref name="ny-rekord" /> | Allerede etter første sesong ble det bygget om en del på bakken, blant annet så fartoppbygget ble gjort høyere. Bakkerekorden etter vinteren 1933/1934 var på 50½ meter, og med ombyggingen tok man sikte på å åpne for hopp opp til ca. 55 meter.<ref name="ombygging" /> Ny bakkerekord ble satt av Kjelsås ILs Hans Fjeldstad, som forbedret egen rekord til 51½ meter ved landsrennet 9. februar 1936.<ref name="ny-rekord" /> | ||