Skribenter
393
redigeringer
m
→Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: skrivefeil
(→Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: fart*s*oppbygget) |
m (→Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: skrivefeil) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartsoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" /> | Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartsoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" /> | ||
I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det | I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" /> | ||
Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" /> | Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" /> | ||