Bjartbakken: Forskjell mellom sideversjoner

== Bygging og bruk i mellomkrigstiden ==

Byggingen av den første Bjartbakken startet 11. juni 1932, og jobben ble gjort på dugnad blant Bjarts medlemmer. ''Dagbladet'' estimerte i 1933 (like før åpning) at kostnadene for klubben var på rundt {{formatnum:11000}} kroner, og at det var gått med {{formatnum:7000}} arbeidstimer.<ref name="Dagbladet-1933" /><ref name="Dagbladet-1934" />

Bjartbakken var bygget som en 50-metersbakke. og fra hoppet og til midt i overgangen var den 70 meter.<ref name="Aftenposten-åpning" /> Bakken stod klar til prøvehopp fredag 19. januar 1934, og de første som satte utfor hoppkanten var Arne B. Christensen, Kristian Johansson og Lorang Andersen. Offisiell innvielse skjedde påfølgende søndag, med et kretsrenn i regi av Akers skikrets.<ref name="Dagbladet-1934" /> Dette rennet ble i samtiden omtalt som «Østmarkens Holmenkollrenn».<ref name="Aftenposten-åpning" /> Rundt 2000 tilskuere møtte opp til åpningsrennet, og førstepremiene gikk til Oddbjørn Hagen (Bækkelaget, kombinert kl. A), Erik Hafstad (Bjart, kombinert kl. B), Carl Haave (Nordstrand, senior over 32 år), Jacob Kielland (Heming, spesielt hopp 20-32 år) og Nils Eie (Heming, junior). Lengste hopp var ved Arne B. Christensen fra Nordstrand, som hoppet 42 meter i andre omgang, men likevel ikke nådde helt opp i spesialhopprennet som ble dominert av Heming.<ref name="attraksjon" />

Ved Bjarts 25-årsjubileum i 1937 ble det invitert til jubileumsrenn 7. februar. Dette hadde stor oppslutning i Oslo, Aker og mange andre kretser, og var også spesielt ved at det for første gang i Norge ble åpnet for hoppere fra både [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]].<ref name="jubileumsrenn" /> Året etter var Akers skikrets 25 år og feiret dette med jubileumsrenn i Bjartbakken, og her vant Sigurd Haanes fra Njård det spesielle hopprennet.<ref name="jubileumsrenn-aker" /> Arbeideridretten sitt Akershusrenn i 1938 ble også arrangert i Bjartbakken, og her var det AIL-klubbene Østmarka, Freidig og Grønvold som stod for arrangementet.<ref name="Arbeideridretten" /> De to sistnevnte slo seg sammen med Bjart i 1945 da idretten i Norge ble samlet, og tok da navnet BFG etter de tre initialene til klubbene.

== Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» ==

I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />

Pr. 2019 er det minimale spor igjen av den store Bjartbakken fra 1930-tallet, og både ova- og unnarennet er helt gjengrodd. Restene av den lille Bjartbakken fungerer som akebakke, og her synes sporene av hoppbakken langt bedre.

== Referanser ==

<ref name="ny-rekord">«Nils Eie, Heming, beste hopper i Bjarts landsrenn». ''Aftenposten'', 10. februar 1936.</ref>

<ref name="jubileumsrenn">«Fremdommersystemet prøves ved Bjarts jubileumsrenn». ''Aftenposten'', 6. februar 1937.</ref>

<ref name="jubileumsrenn-aker">«Sigurd Haanes vant Akers jubileumsrenn». ''Aftenposten'', 24. januar 1938.</ref>

<ref name="Arbeideridretten">«Roald vant lagspokalen i Bjartbakken». Bilaget ''Norsk Idrett'', i ''Arbeiderbladet'', 14. februar 1938.</ref>

<ref name="1975-nye">«Bjartbakkene skal opp igjen». ''Arbeiderbladet'', 22. januar 1975.</ref>

</references>

[[Kategori:Bydel Østensjø]]

[[Kategori:Hoppbakker]]

{{Artikkelkoord|59|53|45.288|N|10|51|27.545|E|type:landmark|vis=tittel}}