Bjartbakken: Forskjell mellom sideversjoner

Kategori
(Kategori)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne &ndash; Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa &ndash; hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />
I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne &ndash; Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa &ndash; hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />


Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />
Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt i alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />


I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />
I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />
Linje 81: Linje 81:
[[Kategori:Bydel Østensjø]]
[[Kategori:Bydel Østensjø]]
[[Kategori:Hoppbakker]]
[[Kategori:Hoppbakker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]


{{Artikkelkoord|59|53|45.288|N|10|51|27.545|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{Artikkelkoord|59|53|45.288|N|10|51|27.545|E|type:landmark|vis=tittel}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer