Bjones (Bykle gnr 16/8): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = nn | bgfarge = | navn = Bjones | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = Fyre 1350...)
 
m (Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Bjones
| navn          = Bjones
| bilde        =  
| bilde        = Stavenes 39.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Bjones med uthus frå 1950 og våningshus frå 1954. Bilen i innkøyrsla er ein Ford Anglia av ein modell som vart produsert i åra 1959-1960. Biletet er teke av Sjur Fedje i 1966. Frå Norsk Folkemuseum.
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 16
| gnr          = 16
| bnr          = 8
| bnr          = 8
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Stavenes 39.jpg|Bjones med uthus frå 1950 og våningshus frå 1954. Bilen i innkøyrsla er ein Ford Anglia av ein modell som vart produsert i åra 1959-1960. Biletet er teke av Sjur Fedje i 1966. Frå Norsk Folkemuseum.}}</includeonly>
'''[[Bjones (Bykle gnr 16/8)|Bjones]]''' er ein gamal [[husmannsplass]] under [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] i [[Bykle kommune]], som vart delvis sjølveigareigedom så tidleg som 1764, og matrikulert til eige bruk i 1843. Bruket ligg ved riksvegen omlag 3 km sunnanfor [[Bykle kyrkje]], på den austre stranda av [[Bykil]]. Enklaste tilvisinga i dag er vel å  
'''[[Bjones (Bykle gnr 16/8)|Bjones]]''' er ein gamal [[husmannsplass]] under [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] i [[Bykle kommune]], som vart delvis sjølveigareigedom så tidleg som 1764, og matrikulert til eige bruk i 1843. Bruket ligg ved riksvegen omlag 3 km sunnanfor [[Bykle kyrkje]], på den austre stranda av [[Bykil]]. Enklaste tilvisinga i dag er vel å  
seia at bruket ligg ved nordenden av tunnelen gjennom Sandefjellet.  
seia at bruket ligg ved nordenden av tunnelen gjennom Sandefjellet.  
Linje 26: Linje 27:
I gamal tid var det ferjestad her, og oppsitjaren i Bjones hadde arbeid med å ro folk og varer som skulle nordetter dalen over vatnet til Vettsto ved Lambeto. I ei kontrakt med presten om plassen frå 1795 heiter det såleis at «... Bjones bestandig har været, og herefter stedse skal forblive et Færgested til Sognets Almues og Reisendes Befordring.»
I gamal tid var det ferjestad her, og oppsitjaren i Bjones hadde arbeid med å ro folk og varer som skulle nordetter dalen over vatnet til Vettsto ved Lambeto. I ei kontrakt med presten om plassen frå 1795 heiter det såleis at «... Bjones bestandig har været, og herefter stedse skal forblive et Færgested til Sognets Almues og Reisendes Befordring.»


Når det gjeld namnet, har ein lite av gamle skriveformer å byggje på, men i 1613 vart forma ''Biaanes'' nytta i ei skatteliste, og på eit militærkart frå 1790-talet står det ''Bøenes''.  
Når det gjeld namnet, har ein lite av gamle skriveformer å byggje på, men i 1713 vart forma ''Biaanes'' nytta i ei skatteliste, og på eit militærkart frå 1790-talet står det ''Bøenes''.</onlyinclude>


Tarald Nomeland dreg i den gamle gards- og ættesoga (218) fram det gamalnorske ordet ''bjórr'', m, i tydinga kile, bløyg, trisnipp, viser til at neset er kileforma og smalnar av mot nord, og peikar på at r-en ofte vert kasta i uttalen av sume ord. Såleis reknar han med ei ljodutvikling frå ''bjórnes'' til ''bjónes''. Tydinga vert då 'kileforma nes'. Dette trur me ikkje kan vera rett, ettersom kileforma ikkje er særskilt iaugnefallande. Vidare kunne namnet koma av ''bjórr'', m, i tydinga bever, eller det kunne ha samanheng med adverbet ''bjugr'' som kjem av verbet ''beyga'', bøygje. Det siste er då framlegget til Amund B. Larsen (''Norske Gaardnavne'', VIII, 214).  
Tarald Nomeland dreg i den gamle gards- og ættesoga (218) fram det gamalnorske ordet ''bjórr'', m, i tydinga kile, bløyg, trisnipp, viser til at neset er kileforma og smalnar av mot nord, og peikar på at r-en ofte vert kasta i uttalen av sume ord. Såleis reknar han med ei ljodutvikling frå ''bjórnes'' til ''bjónes''. Tydinga vert då 'kileforma nes'. Dette trur me ikkje kan vera rett, ettersom kileforma ikkje er særskilt iaugnefallande. Vidare kunne namnet koma av ''bjórr'', m, i tydinga bever, eller det kunne ha samanheng med adverbet ''bjugr'' som kjem av verbet ''beyga'', bøygje. Det siste er då framlegget til Amund B. Larsen (''Norske Gaardnavne'', VIII, 214).  
Linje 41: Linje 42:
Kvar Ånund og Dreng var utstokne er ikkje heilt sikkert, men me veit berre om to Torbjørn-ar som etter alderen kan ha vore faren. Den eine er Torbjørn Knutsson Vatnedalen, den andre er Torbjørn Såvesson Trydal. Men den sistnemnde var busett på [[Sudigard Berdal (Vinje)|Sudigard Berdal]] i [[Vinje kommune|Vinje]], iallfall frå 1683 til 1721 (sjå [[Systog (Bykle gnr 17/2)|Systog Trydal]], bnr 2, jfr. ''Vinje og Rauland'' II, 318), og då lyt Torbjørn Vatnedalen vera ein meir sannsynleg kandidat. Me skal difor satse på han.  
Kvar Ånund og Dreng var utstokne er ikkje heilt sikkert, men me veit berre om to Torbjørn-ar som etter alderen kan ha vore faren. Den eine er Torbjørn Knutsson Vatnedalen, den andre er Torbjørn Såvesson Trydal. Men den sistnemnde var busett på [[Sudigard Berdal (Vinje)|Sudigard Berdal]] i [[Vinje kommune|Vinje]], iallfall frå 1683 til 1721 (sjå [[Systog (Bykle gnr 17/2)|Systog Trydal]], bnr 2, jfr. ''Vinje og Rauland'' II, 318), og då lyt Torbjørn Vatnedalen vera ein meir sannsynleg kandidat. Me skal difor satse på han.  


Dette med å fylgje brukarrekkja frå mann til mann er vanskelegare på husmannsplassar enn på gardar, ettersom husmennene ikkje betala skatt. På husmannsbruka har ein difor ofte lite anna å halde seg til enn oppgåvene i kyrkjebøkene, men desse lyt ein då freiste å utnytte det dei kan vera verde. Ovanfor nemnde me at Ånund Torbjørnsson sto fadder i 1732. Den han sto fadder for vart døypt Olav, og var son åt ein Torleiv Olavsson Bjones. Denne Torleiv Olavsson budde altså i Bjones i 1732. Sidan vart han vart verande her, og må då vera ettermannen åt Ånund Torbjørnsson på plassen. Men så er det eit spursmål kvar han var utstokken. At han skulle vera frå [[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]], slik den gamle gards- og ættesoga ymtar om (45), har me ikkje funne noko haldepunkt for. Heller vil me meine at han var son åt Olav Torleivsson (y.) i [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog Stavenes]]. Om dette er rett, hadde han tidlegare sete i Systog, men måtta reise frå det bruket avdi Eivind Olavsson Byklum hadde betre odel. Dette er omtala i bolkane om [[Systog (Bykle gnr 16/6)|Systog]] og [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog]]. Identifikasjonen er altså ikkje heilt sikker, men iallfall har me då her ein kar som både høver i namn og alder, og som vart borte frå Stavenes utan at me kan finne ut nokon stad at han var død. Men same kven far av Torleiv var, kan me stille opp den fylgjande familielista:  
Dette med å fylgje brukarrekkja frå mann til mann er vanskelegare på husmannsplassar enn på gardar, ettersom husmennene ikkje betala skatt. På husmannsbruka har ein difor ofte lite anna å halde seg til enn oppgåvene i kyrkjebøkene, men desse lyt ein då freiste å utnytte det dei kan vera verde. Ovanfor nemnde me at Ånund Torbjørnsson sto fadder i 1732. Den han sto fadder for vart døypt Olav, og var son åt ein Torleiv Olavsson Bjones. Denne Torleiv Olavsson budde altså i Bjones i 1732. Sidan vart han vart verande her, og må då vera ettermannen åt Ånund Torbjørnsson på plassen. Men så er det eit spursmål kvar han kom frå. At han skulle vera frå [[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]], slik den gamle gards- og ættesoga ymtar om (45), har me ikkje funne noko haldepunkt for. Heller vil me meine at han var son åt Olav Torleivsson (y.) i [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog Stavenes]]. Om dette er rett, hadde han tidlegare sete i Systog, men måtta reise frå det bruket avdi Eivind Olavsson Byklum hadde betre odel. Dette er omtala i bolkane om [[Systog (Bykle gnr 16/6)|Systog]] og [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog]]. Identifikasjonen er altså ikkje heilt sikker, men iallfall har me då her ein kar som både høver i namn og alder, og som vart borte frå Stavenes utan at me kan finne ut nokon stad at han var død. Men same kven far av Torleiv var, kan me stille opp den fylgjande familielista:  
   
   
* '''Torleiv Olavsson''' (Stavenes ?), f ca 1689(?), d ca 1754  
* '''Torleiv Olavsson''' (Stavenes ?), f ca 1689(?), d ca 1754  
Linje 49: Linje 50:
:* Bjørgulv, f 1734, d 1789, g 1778 m Gunhild Knutsdtr. Tveiten (?), sjå nedanfor  
:* Bjørgulv, f 1734, d 1789, g 1778 m Gunhild Knutsdtr. Tveiten (?), sjå nedanfor  
   
   
Kvar Augbjørg Bjørgulvsdotter var utstokke er neste spursmål. Då dei skifte etter Torleiv i 1754, budde ho i [[Breive (Bykle gnr 1)|Breive]], noko som kunne tyde på at ho kom derifrå. I same lei peikar det vel at ein Knut Breive var mellom fadrane då sonen Olav vart døypt i 1732. Men om ho hadde kome frå Breive, måtte ho ha vore dotter åt Bjørgulv Alvsson, som døydde i 1749, og det var inga dotter med såvore namn mellom ervingane hans då dei skifte etter han i 1750.  
Kvar Augbjørg Bjørgulvsdotter stamma frå er neste spursmål. Då dei skifte etter Torleiv i 1754, budde ho i [[Breive (Bykle gnr 1)|Breive]], noko som kunne tyde på at ho kom derifrå. I same lei peikar det vel at ein Knut Breive var mellom fadrane då sonen Olav vart døypt i 1732. Men om ho hadde kome frå Breive, måtte ho ha vore dotter åt Bjørgulv Alvsson, som døydde i 1749, og det var inga dotter med såvore namn mellom ervingane hans då dei skifte etter han i 1750.  
   
   
Bjørgulv Tallaksson Dysje, som au kunne vore eit mogeleg opphav, kan me heller ikkje finne har døypt noka dotter i Augbjørg, eller noko som liknar på dette. Det same gjeld alle andre Bjørgulv-ar me veit om i Bykle eller Valle på denne tid, så det rettaste er vel berre å seia at me ikkje veit kvar foreldra hennes budde, men at dei snautt var valldølar eller byklarar.  
Bjørgulv Tallaksson Dysje, som au kunne vore eit mogeleg opphav, kan me heller ikkje finne har døypt noka dotter i Augbjørg, eller noko som liknar på dette. Det same gjeld alle andre Bjørgulv-ar me veit om i Bykle eller Valle på denne tid, så det rettaste er vel berre å seia at me ikkje veit kvar foreldra hennes budde, men at dei snautt var valldølar eller byklarar.  
Linje 79: Linje 80:
Endå eit ope spursmål er korleis det kunne ha seg at Pål Eivindsson Stavenes i 1759 skaffa seg bygselsetel på halve Bjonesplassen frå presten Møllerup, slik ei tinglysing frå det året syner at han faktisk gjorde. For Pål budde på denne tid i Trydal, og då han flutte åt Stavenes noko seinare, var det som bonde i Utistog, ikkje som plassmann i Bjones.  
Endå eit ope spursmål er korleis det kunne ha seg at Pål Eivindsson Stavenes i 1759 skaffa seg bygselsetel på halve Bjonesplassen frå presten Møllerup, slik ei tinglysing frå det året syner at han faktisk gjorde. For Pål budde på denne tid i Trydal, og då han flutte åt Stavenes noko seinare, var det som bonde i Utistog, ikkje som plassmann i Bjones.  


I 1764 selde Eivind Olavsson i Utistog, far åt den nemnde Pål Eivindsson, sin halvpart av Bjones til Olav Olsson Homme. Denne var nå meint på å flytje åt Bjones og bu her, og sytte difor for at Olav Dysje laut flytje ifrå. Me kjem straks attende til Olav Homme, men fyrst lyt me freiste å finne ut av kvar det vart av Olav Dysje og huslyden hans etter åra i Bjones.  
I 1764 selde Eivind Olavsson i Utistog, far åt den nemnde Pål Eivindsson, sin halvpart av Bjones til Olav Olsson Homme. Denne var nå meint på å flytje til Bjones og bu her, og sytte difor for at Olav Dysje laut flytje ifrå. Me kjem straks attende til Olav Homme, men fyrst lyt me freiste å finne ut av kvar det vart av Olav Dysje og huslyden hans etter åra i Bjones.  


At dei budde nokre år på [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Bratteland]], og framleis var der i 1774, er greitt, men kva er no dette med Mosdøl/Mostøyl som er nemnt i den gamle gards- og ættesoga (45)? Her er me på litt utrygg grunn, men saka er at kyrkjeboka tydeleg gjev opp [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]] som heimstadadresse både for konfirmasjonen av Sigrid Olavsdotter og for gravferda av far hennes. Men når det gjeld Tallak Olavsson, som både vart konfirmert og gravlagd i 1780, er det ingen tvil om at presten ved båe desse høva har skrive «Morstøyl». I den gamle gards- og ættesoga vert desse innførslene, der rett nok lesne som «Mosstøyl», tolka som stadfesting av at «det er noko i» ei gamal segn om at det eingong skal ha budd folk på støylen Mostøyl ved [[Bykilsmoen (Bykle gnr 13/8)|Bykilsmoen]].  
At dei budde nokre år på [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Bratteland]], og framleis var der i 1774, er greitt, men kva er no dette med Mosdøl/Mostøyl som er nemnt i den gamle gards- og ættesoga (45)? Her er me på litt utrygg grunn, men saka er at kyrkjeboka tydeleg gjev opp [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]] som heimstadadresse både for konfirmasjonen av Sigrid Olavsdotter og for gravferda av far hennes. Men når det gjeld Tallak Olavsson, som både vart konfirmert og gravlagd i 1780, er det ingen tvil om at presten ved båe desse høva har skrive «Morstøyl». I den gamle gards- og ættesoga vert desse innførslene, der rett nok lesne som «Mosstøyl», tolka som stadfesting av at «det er noko i» ei gamal segn om at det eingong skal ha budd folk på støylen Mostøyl ved [[Bykilsmoen (Bykle gnr 13/8)|Bykilsmoen]].  
Linje 109: Linje 110:
* '''Peder Såvesson Vatnedalen''', f 1740, d 1816  
* '''Peder Såvesson Vatnedalen''', f 1740, d 1816  
: g 1770 m Margit Olavsdtr. Bjones, f 1747, d 1826. Born, iallfall:  
: g 1770 m Margit Olavsdtr. Bjones, f 1747, d 1826. Born, iallfall:  
:* Torbjørg, f ca 1770, g m Olav Ormsson Røysland, sjå nedanfor, jfr. ''Valle'' VI, 493f  
:* Torbjørg, f ca 1770, g 1820 m Olav Ormsson Røysland, sjå nedanfor, jfr. ''Valle'' VI, 493f  
:* Ånund, f 1774, d 1794 (?)  
:* Ånund, f 1774, d 1794 (?)  
:* Såve, f 1777, d 1796 (?)  
:* Såve, f 1777, d 1796 (?)  
Linje 199: Linje 200:
:* Jon, f 1808, g m Margit Olavsdtr. Lofthus, [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], jfr. ''Mo bygdebok'' I, 43  
:* Jon, f 1808, g m Margit Olavsdtr. Lofthus, [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], jfr. ''Mo bygdebok'' I, 43  
   
   
Kvar Anne Jonsdotter var utstokke er uvisst, bortsett frå at ho truleg var frå [[Vinje kommune|Vinje]]. Nils og Anne vart trulova i den bygda i 1793, men trulovinga vart heva. Anne fekk så eit barn i 1794, og dei gifte seg året etter. Dei fyrste åra av ekteskapet budde dei på ein plass under [[Sudistog Loftsgarden (Byrte)|Sudistog Loftsgarden]] på [[Byrte]]. I 1801 ser ein at dei hadde flutt åt Bykle, Nils var då «bonde og gaardbeboer» i [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Berdalen Der nede]], står det i folketeljinga, men frå andre kjelder veit me at han leigde bruket. Men dette var nok berre eitt års tid, ser det ut til, og me reknar med at huslyden flutte åt Bjones i 1802.  
Kvar Anne Jonsdotter kom frå er uvisst, bortsett frå at ho truleg var frå [[Vinje kommune|Vinje]]. Nils og Anne vart trulova i den bygda i 1793, men trulovinga vart heva. Anne fekk så eit barn i 1794, og dei gifte seg året etter. Dei fyrste åra av ekteskapet budde dei på ein plass under [[Sudistog Loftsgarden (Byrte)|Sudistog Loftsgarden]] på [[Byrte]]. I 1801 ser ein at dei hadde flutt åt Bykle, Nils var då «bonde og gaardbeboer» i [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Berdalen Der nede]], står det i folketeljinga, men frå andre kjelder veit me at han leigde bruket. Men dette var nok berre eitt års tid, ser det ut til, og me reknar med at huslyden flutte åt Bjones i 1802.  


I 1805 tok Nils Nordistog Loftsgarden på Byrte på odel for 776 riksdalar, og huslyden flutte attende dit i 1809. Nils døydde i Loftsgarden i 1812. Då Nils Tarjeisson flutte til Mo i 1809, selde han Bjones til Tarjei Knutsson Maurlii, yngste son av Knut Mikkelsson Mosdøl og kona, Hæge Åsmundsdotter, fødd Berdalen.  
I 1805 tok Nils Nordistog Loftsgarden på Byrte på odel for 776 riksdalar, og huslyden flutte attende dit i 1809. Nils døydde i Loftsgarden i 1812. Då Nils Tarjeisson flutte til Mo i 1809, selde han Bjones til Tarjei Knutsson Maurlii, yngste son av Knut Mikkelsson Mosdøl og kona, Hæge Åsmundsdotter, fødd Berdalen.  
Linje 306: Linje 307:
   
   
Ingebjørg Drengsdotter var frå [[Lunden (Bykle gnr 13/1)|Lunden Mosdøl]]. Dreng Hallvardsson og kona, Gunhild Taraldsdotter, fødd Mosdøl, var foreldra hennes. Som enke fekk ho i november 1899 sonen Jon med Pål Auversson Gjerden. Barnet døydde etter nokre dagar, men i mars året etter gifte ho seg med barnefaren. Pål var frå [[Myri (Bykle gnr 15/105)|Myri under Gjerden]], son åt Auver Olavsson, fødd Maurlii, og kona, Tone Pålsdotter, fødd Stavenes.  
Ingebjørg Drengsdotter var frå [[Lunden (Bykle gnr 13/1)|Lunden Mosdøl]]. Dreng Hallvardsson og kona, Gunhild Taraldsdotter, fødd Mosdøl, var foreldra hennes. Som enke fekk ho i november 1899 sonen Jon med Pål Auversson Gjerden. Barnet døydde etter nokre dagar, men i mars året etter gifte ho seg med barnefaren. Pål var frå [[Myri (Bykle gnr 15/105)|Myri under Gjerden]], son åt Auver Olavsson, fødd Maurlii, og kona, Tone Pålsdotter, fødd Stavenes.  
 
{{thumb|Stavenes 42.jpg|Pål Auversson (Gjerden) Bjones (1866-1946), kona, Ingebjørg Drengsdotter, fødd Mosdøl (1857-1923) og (ståande) dotter hennes, Torbjørg Jonsdotter Bjones (1883-1945). Torbjørg gifte seg med Tor Knutsson (Moen) Trydal i 1908. Dette biletet er truleg teke kring det bilet då Pål og Ingebjørg gifte seg, dvs. i 1900 eller derikring. Bilete frå Tore K. Mosdøl.}}
* '''Ingebjørg Drengsdotter Mosdøl''', f 1857, d 1923  
* '''Ingebjørg Drengsdotter Mosdøl''', f 1857, d 1923  
: g 1.3.1900 m Pål Auversson Gjerden, f 1866, d 1946. Born:  
: g 1.3.1900 m Pål Auversson Gjerden, f 1866, d 1946. Born:  
Linje 334: Linje 336:
Dreng var frå [[Store-Hisdal (Bykle gnr 20/3)|Store-Hisdal]], gnr 20, bnr 3, og son åt Jon Olavsson Hisdal og kona, Ingebjørg Knutsdotter, fødd Bratteland.  
Dreng var frå [[Store-Hisdal (Bykle gnr 20/3)|Store-Hisdal]], gnr 20, bnr 3, og son åt Jon Olavsson Hisdal og kona, Ingebjørg Knutsdotter, fødd Bratteland.  


{{thumb|Stavenes 44.jpg|Dreng og Birgit Alice då dei gifte seg i 1955. Bilete frå Ingebjørg Vegestog.}}
{{thumb|Stavenes 45.jpg|Fire generasjonar i Bjones 1989: Ståande: Dreng Jonsson Hisdal (1926–2000), sonen Jon (f 1958). Sitjande: Ingebjørg K. Hisdal, fødd Flateland (1906-2001), mor åt Dreng, med borna åt on, Bjørg (f 1986) og Tone Alice (f 1989). Bilete frå Jon D. Hisdal.}}
* '''Dreng Jonsson Hisdal''', f 1926, d 2000  
* '''Dreng Jonsson Hisdal''', f 1926, d 2000  
: g 1955 m Birgit Alice Jonsdotter Flateland, f 1936, d 2004. Born:  
: g 1955 m Birgit Alice Jonsdotter Flateland, f 1936, d 2004. Born:  
Linje 354: Linje 358:
Jon og Gunvor sette seg opp nytt bustadhus på garden i 1983/84. Attåt gardsdrifta arbeider han for [[I/S Øvre Otra]], medan ho (2003) er tilsett på Coop i [[Bykle]].  
Jon og Gunvor sette seg opp nytt bustadhus på garden i 1983/84. Attåt gardsdrifta arbeider han for [[I/S Øvre Otra]], medan ho (2003) er tilsett på Coop i [[Bykle]].  


{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Systog (Bykle gnr 16/6)|Systog]]|[[Sanden (Bykle gnr 16/9)|Sanden]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Husmannsplasser]]
[[kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{nn}}