Bjones (Bykle gnr 16/8): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»
(språk)
m (Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 16
| gnr          = 16
| bnr          = 8
| bnr          = 8
Linje 80: Linje 80:
Endå eit ope spursmål er korleis det kunne ha seg at Pål Eivindsson Stavenes i 1759 skaffa seg bygselsetel på halve Bjonesplassen frå presten Møllerup, slik ei tinglysing frå det året syner at han faktisk gjorde. For Pål budde på denne tid i Trydal, og då han flutte åt Stavenes noko seinare, var det som bonde i Utistog, ikkje som plassmann i Bjones.  
Endå eit ope spursmål er korleis det kunne ha seg at Pål Eivindsson Stavenes i 1759 skaffa seg bygselsetel på halve Bjonesplassen frå presten Møllerup, slik ei tinglysing frå det året syner at han faktisk gjorde. For Pål budde på denne tid i Trydal, og då han flutte åt Stavenes noko seinare, var det som bonde i Utistog, ikkje som plassmann i Bjones.  


I 1764 selde Eivind Olavsson i Utistog, far åt den nemnde Pål Eivindsson, sin halvpart av Bjones til Olav Olsson Homme. Denne var nå meint på å flytje åt Bjones og bu her, og sytte difor for at Olav Dysje laut flytje ifrå. Me kjem straks attende til Olav Homme, men fyrst lyt me freiste å finne ut av kvar det vart av Olav Dysje og huslyden hans etter åra i Bjones.  
I 1764 selde Eivind Olavsson i Utistog, far åt den nemnde Pål Eivindsson, sin halvpart av Bjones til Olav Olsson Homme. Denne var nå meint på å flytje til Bjones og bu her, og sytte difor for at Olav Dysje laut flytje ifrå. Me kjem straks attende til Olav Homme, men fyrst lyt me freiste å finne ut av kvar det vart av Olav Dysje og huslyden hans etter åra i Bjones.  


At dei budde nokre år på [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Bratteland]], og framleis var der i 1774, er greitt, men kva er no dette med Mosdøl/Mostøyl som er nemnt i den gamle gards- og ættesoga (45)? Her er me på litt utrygg grunn, men saka er at kyrkjeboka tydeleg gjev opp [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]] som heimstadadresse både for konfirmasjonen av Sigrid Olavsdotter og for gravferda av far hennes. Men når det gjeld Tallak Olavsson, som både vart konfirmert og gravlagd i 1780, er det ingen tvil om at presten ved båe desse høva har skrive «Morstøyl». I den gamle gards- og ættesoga vert desse innførslene, der rett nok lesne som «Mosstøyl», tolka som stadfesting av at «det er noko i» ei gamal segn om at det eingong skal ha budd folk på støylen Mostøyl ved [[Bykilsmoen (Bykle gnr 13/8)|Bykilsmoen]].  
At dei budde nokre år på [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Bratteland]], og framleis var der i 1774, er greitt, men kva er no dette med Mosdøl/Mostøyl som er nemnt i den gamle gards- og ættesoga (45)? Her er me på litt utrygg grunn, men saka er at kyrkjeboka tydeleg gjev opp [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]] som heimstadadresse både for konfirmasjonen av Sigrid Olavsdotter og for gravferda av far hennes. Men når det gjeld Tallak Olavsson, som både vart konfirmert og gravlagd i 1780, er det ingen tvil om at presten ved båe desse høva har skrive «Morstøyl». I den gamle gards- og ættesoga vert desse innførslene, der rett nok lesne som «Mosstøyl», tolka som stadfesting av at «det er noko i» ei gamal segn om at det eingong skal ha budd folk på støylen Mostøyl ved [[Bykilsmoen (Bykle gnr 13/8)|Bykilsmoen]].  
Linje 364: Linje 364:
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}