Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 01.JPG|Skonnerten «Anna Rogde» på vei ut fra Molobukta med småbåt- og gjestehavn under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.|Chris Nyborg}} | {{thumb|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 01.JPG|Skonnerten «Anna Rogde» på vei ut fra Molobukta med småbåt- og gjestehavn under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.|Chris Nyborg}} | ||
{{thumb|Bodø havn moloen blå plakett.JPG|Blå plakett på moloen i Bodø havn.|Chris Nyborg|2016}} | {{thumb|Bodø havn moloen blå plakett.JPG|Blå plakett på moloen i Bodø havn.|Chris Nyborg|2016}} | ||
'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etter hvert | '''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etter hvert en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den. | ||
Etter at Bodø fikk bystatus i 1816 vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 [[notlag]] med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang. | Etter at Bodø fikk bystatus i 1816, vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 [[notlag]] med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang. | ||
Havnevesenet i Bodø ble oppretta i 1856 av [[Ole M. Groth (1815–1872)|Ole M. Groth]]. Han var byens første havnemester, og han var også borgermester i fem perioder mellom 1856 og hans død i 1872. | Havnevesenet i Bodø ble oppretta i 1856 av [[Ole M. Groth (1815–1872)|Ole M. Groth]]. Han var byens første havnemester, og han var også borgermester i fem perioder mellom 1856 og hans død i 1872. | ||