Bodø havn
Bodø havn la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etter hvert en kjøpstad i Bodø. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.
Etter at Bodø fikk bystatus i 1816, vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 notlag med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang.
Havnevesenet i Bodø ble oppretta i 1856 av Ole M. Groth. Han var byens første havnemester, og han var også borgermester i fem perioder mellom 1856 og hans død i 1872.
Det var klart at man trengte en molo, for dersom det begynt å blåse kuling fra sørvest gikk det hardt utover flåten. Det tok tid å finne ut hvor den skulle ligge, men i 1892 kunne bygginga starte. Statens havnevesen sto for bygginga av det som var Norges første rausmolo. Opp til hundre mann var i arbeid på en gang. Det kan nevnes at dette var en av de første arbeidsplassene i landet hvor arbeiderne fikk ulykkesforsikring. I 1904 sto moloen endelig ferdig, og prisen hadde blitt kr 684 654,97. Av dette måtte Bodø kjøpstad betale 29 500. Etter at moloen var på plass ble havna mudra opp, fra 1904 til 1906.
Da andre verdenskrig brøt ut hadde Bodø havn omkring 330 meter kai, samt noen mindre allmennings- og landgangskaier. Det var også omkring 500 meter private kaier i byen. De var for det meste bygd i tre, og under bombeangrepet i 1940 brant hele kaianlegget med brygger og sjøhus ned. I 1945 sto havnevesenet med tom kasse etter fem år uten havneavgifter, og de hadde ikke noe anlegg ut over en åtti meter lang kai tyskerne hadde bygd. Gjenoppbygginga av Bodø medførte dermed også en stor satsing på havneanlegget. Per 2016 har havna omkring 1500 meter offentlig kai og 1120 meter private kaier.
Havneanlegget omfatter en stor gjestehavn med omkring 70 plasser og småbåthavn i Molobukta. De mange gjesteplassene med strømuttak og vannposter førte til at Bodø ble kåra til Årets båtkommune i 1989.
Moloen ble reparert i 1990, etter mer enn åtti år med vind og vær som hadde tæret på den. De eneste større reparasjonene som hadde vært gjennomført inntil da var oppretting av stormskader i 1907 og reparasjon av en mineskade i 1949.
Havna har også salgskai for salg av ferske reker og fisk.
Hurtigruta har anløp i Bodø.
Litteratur
- Historie på Bodø havns hjemmesider.