Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 364: Linje 364:


== Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen ==
== Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen ==
Nordre Trondhjems Amtstidende meldte 4. september 1874 at «endnu en Dampsag til agtes oprættet paa Eggebogen». Tre svensker hadde forhandlet seg fram til leie av grunn i Eggebogen og Steinvika av innehaversken av Egge gård for å etablere dampsag i «Stenvigen». Dette foretaket omtaler Kjell Saxvik som «Stenviken Sågbolag».<ref>«Hadelendingen på Egge gård».</ref> Men allerede ved inngangen til 1870-åra hadde proprietær [[Herman Løchen]] (han med [[Sundnes brenneri]] på Inderøy) begynt forberedelsene til og planeringen av et område for dampsag og kai i Eggebogen.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref>  Løchen gikk som kjent konkurs i [[1875]], og i [[1877]] annonseres auksjon over Løchens dampskipsanlegg i Eggebogen den 24. mars.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 15. mars 1877. </ref>  23. juli samme år ble det avholdt 2. gangs auksjon over anlegget.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 17. juli 1877.</ref>  I 1877 ser vi og at Stenvigen Dampsag kom i drift.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>  Den neste dampsaga som kom opp i området var [[Nordsjø brug]] A/S, og hovedmannen bak det foretaket var [[Anders Bentsøn Grinaker]] som var kommet fra [[Hadeland]] i [[1879]] og som i [[1882]] overtok Egge gård. Kildene strides litt omkring denne etableringa, for i årbok fra [[Verdal]] hevdes det at bruket ble startet i 1880,<ref>«D/S Værdalen. En levende legende fra Trondheimsfjorden»</ref>  mens i Wicklem Pedersens Steinkjerbok sies det 1882.<ref>''Steinkjer 100 år'' side 233</ref>  Avisa Dagsposten i Trondheim skriver at A.B. Grinaker begynte med oppføringen av dette sagbruket i april 1880, og at saga åpnet driften den 16. august med ikke mindre enn 40 mann og en dampmaskin med «20 Hestes kraft hvormed drives to Grindsage, en Kantcirkel og Stavskjæreri». Avisa forteller videre at eierens tanke var å skipe ut de foredlede trevarene til utlandet.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref>  En annonse fra 1881 forteller at maskinistposten ved Nordsjø brug var ledig, hvilket bare understreker at bruket var eldre enn fra 1882.<ref>''Dagsposten'' 9. mars 1881.</ref>  Dette bruket, som etter å ha vært eid av trelastfirmaet [[Sven Haug]] i [[Drammen]], ble overtatt av [[Helge Rein By Brug]] i [[1896]], var bygd opp der brenneribestyrer Løchen hadde startet planeringsarbeidet for si dampsag med kaianlegg.  
Nordre Trondhjems Amtstidende meldte 4. september 1874 at «endnu en Dampsag til agtes oprættet paa Eggebogen». Tre svensker hadde forhandlet seg fram til leie av grunn i Eggebogen og Steinvika av innehaversken av Egge gård for å etablere dampsag i «Stenvigen». Dette foretaket omtaler Kjell Saxvik som «Stenviken Sågbolag».<ref>«Hadelendingen på Egge gård».</ref> Men allerede ved inngangen til 1870-åra hadde proprietær [[Herman Løchen]] (han med [[Sundnes brenneri]] på Inderøy) begynt forberedelsene til og planeringen av et område for dampsag og kai i Eggebogen.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref>  Løchen gikk som kjent konkurs i [[1875]], og i [[1877]] annonseres auksjon over Løchens dampskipsanlegg i Eggebogen den 24. mars.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 15. mars 1877. </ref>  23. juli samme år ble det avholdt 2. gangs auksjon over anlegget.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 17. juli 1877.</ref>  I 1877 ser vi og at Stenvigen Dampsag kom i drift.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>  Den neste dampsaga som kom opp i området var [[Nordsjø brug]] A/S, og hovedmannen bak det foretaket var [[Anders Bentsøn Grinaker]] som var kommet fra [[Hadeland]] i [[1879]] og som i [[1882]] overtok Egge gård. Kildene strides litt omkring denne etableringa, for i årbok fra [[Verdal]] hevdes det at bruket ble startet i 1880,<ref>«D/S Værdalen. En levende legende fra Trondheimsfjorden»</ref>  mens i Wicklem Pedersens Steinkjerbok sies det 1882.<ref>''Steinkjer 100 år'' side 233</ref>  Avisa Dagsposten i Trondheim skriver at A.B. Grinaker begynte med oppføringen av dette sagbruket i april 1880, og at saga åpnet driften den 16. august med ikke mindre enn 40 mann og en dampmaskin med «20 Hestes kraft hvormed drives to Grindsage, en Kantcirkel og Stavskjæreri». Avisa forteller videre at eierens tanke var å skipe ut de foredlede trevarene til utlandet.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref>  En annonse fra 1881 forteller at maskinistposten ved Nordsjø brug var ledig, hvilket bare understreker at bruket var eldre enn fra 1882.<ref>''Dagsposten'' 9. mars 1881.</ref>  Dette bruket, som etter å ha vært eid av trelastfirmaet [[Sven Haug]] i [[Drammen]], ble overtatt av [[Helge-Rein-By Brug]] i [[1896]], var bygd opp der brenneribestyrer Løchen hadde startet planeringsarbeidet for si dampsag med kaianlegg.  


Da [[Lars Selvig]] etablerte si dampsag i Paradisbukta/Steinvika var vi kommet til 1895.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>
Da [[Lars Selvig]] etablerte si dampsag i Paradisbukta/Steinvika var vi kommet til 1895.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>
Linje 370: Linje 370:
Det som er av spesiell interesse for saken omkring kaianleggene i Eggebogen er altså at det virker å ha vært Herman Løchen som var den første til å se nytten av et kaianlegg i Eggebogen. Den gamle møllemester [[Anton Rennemo]] ved [[Stenkjær mølle]] forteller nemlig at Løchen planla kai i tilknytning til den dampsaga han ville bygge der.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Hvor langt disse planene kom, vet vi ikke for sikkert, men det gikk altså nærmere 4 år fra planen ble unnfanget og til Løchen gikk konkurs i 1875. Kanskje hadde han fått bygd kaia før det kom til konkurs? Hvem som fikk tilslaget på det auksjonerte «Løchen-boet» i Eggebogen i 1877 har det ikke lykkes å finne ut. Det vi vet er at Grinaker startet oppkjøp av skoger i Beitstaden og Stod ganske raskt etter at han ankom distriktet i 1879.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref>  Men uansett må det enten ha vært slik at Grinaker fikk overta «Løchen-kaia», eller at han fikk bygd ei ny da han hadde fått Nordsjø brug i drift hin mandag 16. august 1880.  
Det som er av spesiell interesse for saken omkring kaianleggene i Eggebogen er altså at det virker å ha vært Herman Løchen som var den første til å se nytten av et kaianlegg i Eggebogen. Den gamle møllemester [[Anton Rennemo]] ved [[Stenkjær mølle]] forteller nemlig at Løchen planla kai i tilknytning til den dampsaga han ville bygge der.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Hvor langt disse planene kom, vet vi ikke for sikkert, men det gikk altså nærmere 4 år fra planen ble unnfanget og til Løchen gikk konkurs i 1875. Kanskje hadde han fått bygd kaia før det kom til konkurs? Hvem som fikk tilslaget på det auksjonerte «Løchen-boet» i Eggebogen i 1877 har det ikke lykkes å finne ut. Det vi vet er at Grinaker startet oppkjøp av skoger i Beitstaden og Stod ganske raskt etter at han ankom distriktet i 1879.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref>  Men uansett må det enten ha vært slik at Grinaker fikk overta «Løchen-kaia», eller at han fikk bygd ei ny da han hadde fått Nordsjø brug i drift hin mandag 16. august 1880.  
Vi finner også brukseier Grinaker som formann i [[Stenkjær flødningsforening]]. I 1884 kunngjør han anbud for fløyting av tømmer og materialer fra [[Sunnan]] til Steinkjer og Eggebogen.<ref>''Nordtrønderen'' 26. februar 1884</ref>
Vi finner også brukseier Grinaker som formann i [[Stenkjær flødningsforening]]. I 1884 kunngjør han anbud for fløyting av tømmer og materialer fra [[Sunnan]] til Steinkjer og Eggebogen.<ref>''Nordtrønderen'' 26. februar 1884</ref>
 
 
== Jektbyggere ==
== Jektbyggere ==
[[Fil:Jektbyggere på Nordsileiret.jpg|miniatyr|Jektbyggere på [[Nordsileira]]. Skipsbyggmester [[Nils Fredrik Ovesen]] med kona [[Elen]] (født 1848 i [[Sparbu]]) og yngstebarnet Nenny (skrev seg og som Nenni Emilie) (født 1887) foran to jekter under bygging og ansatte båtbyggere på verftet på Leira.]]
[[Fil:Jektbyggere på Nordsileiret.jpg|miniatyr|Jektbyggere på [[Nordsileira]]. Skipsbyggmester [[Nils Fredrik Ovesen]] med kona [[Elen]] (født 1848 i [[Sparbu]]) og yngstebarnet Nenny (skrev seg og som Nenni Emilie) (født 1887) foran to jekter under bygging og ansatte båtbyggere på verftet på Leira.]]
Skribenter
87 027

redigeringer