Skribenter
87 027
redigeringer
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier |Bogakaia og Steinkjer havn]]''' har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på. | '''[[Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier |Bogakaia og Steinkjer havn]]''' har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på. | ||
Den første «moderne havn» med brygger og kai på [[Innherred]] ble etablert i det som i [[Steinkjer]] gikk under betegnelsen [[Grindbergfjæra]], ganske nært opp til det nordre bruhodet over [[Steinkjerelva]], som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der [[Ogna]] fra [[Roktadalen]], [[Gaulstad]] og [[Mokk]] som sammen med [[Byaelva]] fra [[Snåsavassdraget]] flyter sammen ved [[Guldbergaunet]] i tidligere [[ | Den første «moderne havn» med brygger og kai på [[Innherred]] ble etablert i det som i [[Steinkjer]] gikk under betegnelsen [[Grindbergfjæra]], ganske nært opp til det nordre bruhodet over [[Steinkjerelva]], som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der [[Ogna]] fra [[Roktadalen]], [[Gaulstad]] og [[Mokk]] som sammen med [[Byaelva]] fra [[Snåsavassdraget]] flyter sammen ved [[Guldbergaunet]] i tidligere [[Ogndal kommune|Skei kommune]], som ble utskilt fra [[Sparbu kommune]] 1. januar [[1885]], og som den 13. desember [[1900]] skifta navn til [[Ogndal kommune]].</onlyinclude> | ||
== Gammelt problem == | == Gammelt problem == | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
== Eggebogen == | == Eggebogen == | ||
[[Bogatangen]] har «til alle tider» utgjort et godt le for skip og andre fartøy som enten skulle losse eller «lade», som var betegnelsen man brukte om det å laste gjennom 1800-åra. [[Eggebogen]] ble derfor tidlig gjort til Steinkjers havn. Her lot fartøyene ankeret falle, slik at fergelignende båter og andre flatbunnete fartøy kunne legge seg inntil skutesida – enten for å la skip eller jekter av en viss størrelse få med seg de varene lokalsamfunnet hadde produsert i bygdene rundt Steinkjer – inklusive så langt vekk som Sneaasen, som vi langt seinere kjenner som [[Snåsa]], og Gaulstad og Mokk øverst i Ogndalen. Eventuelle passasjerer; gjerne bønder som hadde vært i [[Trondheim]] på innkjøp ble gjerne satt i land fra robåter ytterst på Haakkaaøra. Fra «tidenes morgen» ser vi at det vesentligste av produktene besto av tømmer og trelast som ble fløytet ned [[Figgja]], Ogna og ikke minst [[Byaelva]] fra de fem sagbrukene på det vi i moderne tid kaller [[Byafossen]]<ref>''Ladestedet Stenkjær'' side 9.</ref>. Men her ble og handelsmennenes varer fra Trondheim og mer eksotiske utland losset. Det vil si, det ble lastet over i mindre fartøy som så ble manøvrert opp til losseplassen i det man fra 1840-åra kaller Grindberg-fjæra, der brødrene Andreas og Even Grindberg, etterkommere etter «sergiant» Ole Evensen Grindberg etter hvert | [[Bogatangen]] har «til alle tider» utgjort et godt le for skip og andre fartøy som enten skulle losse eller «lade», som var betegnelsen man brukte om det å laste gjennom 1800-åra. [[Eggebogen]] ble derfor tidlig gjort til Steinkjers havn. Her lot fartøyene ankeret falle, slik at fergelignende båter og andre flatbunnete fartøy kunne legge seg inntil skutesida – enten for å la skip eller jekter av en viss størrelse få med seg de varene lokalsamfunnet hadde produsert i bygdene rundt Steinkjer – inklusive så langt vekk som Sneaasen, som vi langt seinere kjenner som [[Snåsa]], og Gaulstad og Mokk øverst i Ogndalen. Eventuelle passasjerer; gjerne bønder som hadde vært i [[Trondheim]] på innkjøp ble gjerne satt i land fra robåter ytterst på Haakkaaøra. Fra «tidenes morgen» ser vi at det vesentligste av produktene besto av tømmer og trelast som ble fløytet ned [[Figgja]], Ogna og ikke minst [[Byaelva]] fra de fem sagbrukene på det vi i moderne tid kaller [[Byafossen]]<ref>''Ladestedet Stenkjær'' side 9.</ref>. Men her ble og handelsmennenes varer fra Trondheim og mer eksotiske utland losset. Det vil si, det ble lastet over i mindre fartøy som så ble manøvrert opp til losseplassen i det man fra 1840-åra kaller Grindberg-fjæra, der brødrene Andreas og Even Grindberg, etterkommere etter «sergiant» Ole Evensen Grindberg etter hvert fikk etablert handelshus og flere brygger langs elva på «Stenkjær Nordre». | ||
{{Sitat|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}} | {{Sitat|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}} |