Bokbindergården (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

kat, formatering
mIngen redigeringsforklaring
(kat, formatering)
Linje 1: Linje 1:
Bokbindergården (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Den ble i 1915 flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra [[Christiania]] på 1600- og 1700-tallet. Bindingsverksbyggets oppførelse dateres til slutten av 1600-tallet. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]].
'''[[Bokbindergården (Oslo)|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Den ble i 1915 flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra [[Christiania]] på 1600- og 1700-tallet. Bindingsverksbyggets oppførelse dateres til slutten av 1600-tallet. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]].


=== '''Kjente eiere:''' ===
=== Kjente eiere===
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|'''År:'''
|'''År:'''
Linje 75: Linje 75:
Som gården står oppført på Norsk folkemuseum i dag måler forhusets lengde 13 meter og 8 meter i bredden.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Norbert Schoenhauer, som baserer seg på arbeidet til Otto Brochmann fra 1958, anslår hele gårdseiendommen til å ha målt 208 kvadratmeter mellom 1700 og 1741. <ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981, 117</ref>  
Som gården står oppført på Norsk folkemuseum i dag måler forhusets lengde 13 meter og 8 meter i bredden.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Norbert Schoenhauer, som baserer seg på arbeidet til Otto Brochmann fra 1958, anslår hele gårdseiendommen til å ha målt 208 kvadratmeter mellom 1700 og 1741. <ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981, 117</ref>  


=== '''Historie:''' ===
=== Historie===
Det har blitt antatt at bindingsverksbygget ble oppført i Tollbugata 14 så tidlig som i 1661<ref>Denne antagelsen gjøres for. eks i det tidligere refererte notatet fra Norsk folkemuseum</ref> , men Lars Roede avviser denne teorien og daterer bindingsverksbygget tidligst i 1680-årene og senest omkring år 1700. Roedes datering baseres på manntallet fra 1661 som lister skolemester Ole Lauritzen som eier, men da av en laftet tømmerbygning. Manntallet fra 1680 lister også et laftet tømmerbygg på tomten, da eid av Frans Jørgensen Friis. Roede åpner for at Friis kan ha vært eieren som sto bak bindingsverksbygget, men regner det som usannsynlig.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118, 120-121</ref>
Det har blitt antatt at bindingsverksbygget ble oppført i Tollbugata 14 så tidlig som i 1661<ref>Denne antagelsen gjøres for. eks i det tidligere refererte notatet fra Norsk folkemuseum</ref> , men Lars Roede avviser denne teorien og daterer bindingsverksbygget tidligst i 1680-årene og senest omkring år 1700. Roedes datering baseres på manntallet fra 1661 som lister skolemester Ole Lauritzen som eier, men da av en laftet tømmerbygning. Manntallet fra 1680 lister også et laftet tømmerbygg på tomten, da eid av Frans Jørgensen Friis. Roede åpner for at Friis kan ha vært eieren som sto bak bindingsverksbygget, men regner det som usannsynlig.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118, 120-121</ref>


Linje 86: Linje 86:
Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>
Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>


=== '''Bilder:''' ===
=== Bilder ===


=== '''Kilder:''' ===
=== Kilder ===
Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915)
Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915)


Linje 101: Linje 101:
Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981
Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981


=== '''Referanser:''' ===
===Referanser===
<references />
<references />
[[Kategori:Bygninger]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]