Skribenter
457
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Bokbindergården (Oslo)|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på | '''[[Bokbindergården (Oslo)|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på 1700-tallet. Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722. | ||
=== Kjente eiere=== | === Kjente eiere=== | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
=== Konstruksjon: === | === Konstruksjon: === | ||
Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på | Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle stavverket og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref> | ||
En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref> | En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref> | ||
| Linje 83: | Linje 83: | ||
Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. Fredrik Brun drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og bokhandler.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse ha vært å finne på løkker i Bymarken utenfor selve byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref> | Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. Fredrik Brun drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og bokhandler.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse ha vært å finne på løkker i Bymarken utenfor selve byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref> | ||
Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til | Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450 Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137 Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref> | ||
Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg|Bokbindergårdens fasade.1910|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}} | Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg|Bokbindergårdens fasade.1910|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}} | ||
| Linje 104: | Linje 104: | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
[[kategori:Oslo kommune]] | [[kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Oslo sentrum]] | [[kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]] | [[Kategori:Norsk Folkemuseum]] | ||
{{bm}} | |||