Bomvokterstua ved Stalsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn foto.
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(Lagt inn foto.)
Linje 6: Linje 6:
Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år og var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.
Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år og var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.


<gallery>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i [[Sagdalen]].
Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i [[Sagdalen]].
Fil:Nåletelegrafens historie.JPG|Nåletelegrafens historie i Norge
Fil:Nåletelegrafens historie.JPG|Nåletelegrafens historie i Norge
Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.
Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.
Fil:Stalsberg og Gislebakken.png|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.
Avbilda person(er/ar)
</gallery>
</gallery>


Skribenter
10 736

redigeringer