Bomvokterstua ved Stalsberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
Cnyborg flyttet siden Bomvokterstue til Bomvokterstua ved Stalsberg
(Lagt inn foto.)
m (Cnyborg flyttet siden Bomvokterstue til Bomvokterstua ved Stalsberg)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|thumb|Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterboligen. Skissen er opptegnet 1854.)]]
{{thumb|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterboligen. Skissen er opptegnet 1854.}}
'''[[Bomvokterstue]]r''' er like gamle som jernbanen selv her i landet. På veier med stor trafikk måtte både hestekjøretøyer og gående sikres med bommer når tog skulle passere, særlig på steder med dårlig sikt langs linjen. Det gikk mange år før bommene kunne fjernstyres, og bomvokterstuene ble da løsningen. Bomvokteren var på sin side avhengig av telegrafen for å motta og sende meldinger om tog som passerte.
'''[[Bomvokterstua ved Stalsberg|Bomvokterstuer]]''' er like gamle som jernbanen selv her i landet. På veier med stor trafikk måtte både hestekjøretøyer og gående sikres med bommer når tog skulle passere, særlig på steder med dårlig sikt langs linjen. Det gikk mange år før bommene kunne fjernstyres, og bomvokterstuene ble da løsningen. Bomvokteren var på sin side avhengig av telegrafen for å motta og sende meldinger om tog som passerte.


En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo]] i [[1853]]. Her måtte den [[Hovedbanen|nye jernbanen]] krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].  
En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo]] i [[1853]]. Her måtte den [[Hovedbanen|nye jernbanen]] krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].  
Linje 11: Linje 11:
Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.
Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.
Fil:Stalsberg og Gislebakken.png|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.
Fil:Stalsberg og Gislebakken.png|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.
Avbilda person(er/ar)
</gallery>
</gallery>


Linje 20: Linje 18:
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.


[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Telegraf]]
[[Kategori:Telegraf]]
[[Kategori:Telegram]]
{{bm}}