Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Bondeaksjonene 1818|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|og sølvskatten 1816]], og mer generelt mot Stortingets finans- og pengepolitikk i de nærmest foregåande åra. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å vende tilbake til en eneveldig styreform. | <onlyinclude>'''[[Bilde:Intelligentssedlene 27-07-1818.jpg|thumb|27 bønders adresse til Norges Storting, 20. juli 1818, publisert i Christiania Intelligentssedler 27. juli s.å.]][[Bondeaksjonene 1818|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|og sølvskatten 1816]], og mer generelt mot Stortingets finans- og pengepolitikk i de nærmest foregåande åra. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å vende tilbake til en eneveldig styreform. | ||
Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]]. | Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]]. | ||
</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||