Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Intelligentssedlene 27-07-1818.jpg|thumb|27 bønders adresse til Norges Storting, 20. juli 1818, publisert i Christiania Intelligentssedler 27. juli s.å.]]'''[[Bondeaksjonene 1818|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten 1816]], og mer generelt mot Stortingets finans- og pengepolitikk i de nærmest foregåande åra. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å vende tilbake til en eneveldig styreform. | <onlyinclude>[[Bilde:Intelligentssedlene 27-07-1818.jpg|thumb|27 bønders adresse til Norges Storting, 20. juli 1818, publisert i Christiania Intelligentssedler 27. juli s.å.]]'''[[Bondeaksjonene 1818|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten 1816]], og mer generelt mot Stortingets finans- og pengepolitikk i de nærmest foregåande åra. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å vende tilbake til en eneveldig styreform. | ||
Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]]. | Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]].</onlyinclude> | ||
</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 25: | Linje 24: | ||
Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon begynte nå en forholdsvis samordnet bevegelse å ta form. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for politidepartementet, statsråd Diriks, kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]]. | Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon begynte nå en forholdsvis samordnet bevegelse å ta form. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for politidepartementet, statsråd Diriks, kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]]. | ||
Den 22. juli 1818 møtte en deputasjon på | Den 22. juli 1818 møtte en deputasjon på 30 bønder i Christiania og overleverte en adresse til Stortinget. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i avisa [[Christiania Intelligentssedler]] noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. Aksjonsområdet var åpenbart blitt utvidet. Underskriverne kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue]] i [[Solør]], «Valders og ytre Ourdal», [[Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang]] på Hedmarken, og [[Nes]] på [[Romerike]]. | ||
En ny bondepetisjon med lignende innhold ble overlevert den 8. august, men den fikk heller ikke den ønskede respons i Stortinget. Dette bidro til å radikalisere aksjonen og til å finne andre, mer drastiske aksjonsformer. | |||
=== Den første marsjen mot Christiania === | |||
Den 10. august vedtok de bøndene som hadde overlevert det siste skriftet til Stortinget at det skulle arrangeres et bondetog fra hele østlandsområdet mot hovedstaden. Tidspunktet ble bestemt til den 26. august. Hensikten var da å møte kongen, Carl Johan, som forberedte sin kroningsferd på den tiden. | |||
== Krav og argumentasjon == | == Krav og argumentasjon == | ||