Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Det ble nå satt i gang en kampanje for en ny marsj mot hovedstaden. Det ble gitt beskjed om å møte ved skysstedet Sundvollen ved Tyrifjorden den 12.-13. september. Også denne gangen ble det preisert at de ikke skulle ha med seg våpen. Agitasjonen gikk over Hedmarken, Hallingdal, Hemsedal, Valdres, Hedalen, Torpo, Land, Ringerike, Lier og Sigdal. Det møtte opp folk fra de fleste av disse bygdene og andre steder, men heller ikke denne gangen fra Hedmark. Noen god forklaring på det siste har vi ikke sett i den gjennomgåtte litteraturen om bondetogene. Det var i følge Steen «mange hundre bønder» samlet på Sundvollen den 13. september. | Det ble nå satt i gang en kampanje for en ny marsj mot hovedstaden. Det ble gitt beskjed om å møte ved skysstedet Sundvollen ved Tyrifjorden den 12.-13. september. Også denne gangen ble det preisert at de ikke skulle ha med seg våpen. Agitasjonen gikk over Hedmarken, Hallingdal, Hemsedal, Valdres, Hedalen, Torpo, Land, Ringerike, Lier og Sigdal. Det møtte opp folk fra de fleste av disse bygdene og andre steder, men heller ikke denne gangen fra Hedmark. Noen god forklaring på det siste har vi ikke sett i den gjennomgåtte litteraturen om bondetogene. Det var i følge Steen «mange hundre bønder» samlet på Sundvollen den 13. september. | ||
Statsrådet kom sammen om kvelden klokka 11. Borgerkorpset ble på nytt mobilisert. Slottsfogd Marcus Lyng ble satt i spissen for en utrykkende kommando på 160 soldater og to kanoner. Natta mellom 14. og 15. september ble bondeflokkene omringet ved Jonsrud og Bærums verk. 300 mann ble arrestert og ført til byen, uten at det kom til voldshandlinger. | |||
Uroen var ikke over. Natt til den 17. ble statsrådet igjen sammenkalt etter meldinger om at bønder fra Lier var på vei mot byen etter å ha samlet seg i Sandvika. Slottsfogd Lyng og militærkommandoen ble sendt ut klokka fem om morgenen. De tok med seg 22 nye arrestanter. | |||
Det hele roet seg nå ned etter et par dager, borgervæpningen og de militære ble gradvis dimmitert i løpet av dagene 19. til 25. september. | |||
== Krav og argumentasjon == | == Krav og argumentasjon == | ||
[[Bilde:Sebbelows finansplan 1818.jpg|thumb|<small>Sebbelows finansplan lovte ikke så rent lite: ... strax at afhjælpe det Norske Folks Nød, Frygt og Pengetrang, ved uopholdelig at give det tilbage Alt, hvad det har været aftvunget til den tvungne Banks Fond og siden at gjøre det stort og lykkeligt ved et stadigt Pengevæsen og en forbedret Agerdyrkning m.m.</small>]] | [[Bilde:Sebbelows finansplan 1818.jpg|thumb|<small>Sebbelows finansplan lovte ikke så rent lite: ... strax at afhjælpe det Norske Folks Nød, Frygt og Pengetrang, ved uopholdelig at give det tilbage Alt, hvad det har været aftvunget til den tvungne Banks Fond og siden at gjøre det stort og lykkeligt ved et stadigt Pengevæsen og en forbedret Agerdyrkning m.m.</small>]] | ||
=== Pragmatiske økonomiske krav === | |||
Petisjonen som ble publisert i Intelligentssedlene den 27. juli, gir innsikt i det som var bøndenes klagemål og bevegelsens krav. | Petisjonen som ble publisert i Intelligentssedlene den 27. juli, gir innsikt i det som var bøndenes klagemål og bevegelsens krav. | ||
Nøden i landet var så stor at «en Mængde Mennesker ikke have Føden til Munden». «Formedelst Pengemangel» var det umulig å skaffe tilstrekkeleig med såkorn. Bøndene fryktet å måtte gå fra gård og grunn. Skattene, pengenedskrivningen («2 s[killing] for en gammel Daler») og seddelinndragningen hadde tvunget mange til å bortpante og selge til spottpris «vore uundværligste Huusfornødenheder». | Nøden i landet var så stor at «en Mængde Mennesker ikke have Føden til Munden». «Formedelst Pengemangel» var det umulig å skaffe tilstrekkeleig med såkorn. Bøndene fryktet å måtte gå fra gård og grunn. Skattene, pengenedskrivningen («2 s[killing] for en gammel Daler») og seddelinndragningen hadde tvunget mange til å bortpante og selge til spottpris «vore uundværligste Huusfornødenheder». | ||
| Linje 56: | Linje 62: | ||
Det siste gjaldt en finansplan utarbeidet av den nyvalgte stortingsmann [[Wincents Lassen Sebbelow]] som et «inflasjonistisk» alternativ til den sterkt deflatoriske finans- og pengepolitikken fra 1816. Mange bønder, men også og en del byborgere og embetsmenn støttet Sebbelows plan som et egnet middel til å få næringslivet i gang igjen og få slutt på nødstilstanden. | Det siste gjaldt en finansplan utarbeidet av den nyvalgte stortingsmann [[Wincents Lassen Sebbelow]] som et «inflasjonistisk» alternativ til den sterkt deflatoriske finans- og pengepolitikken fra 1816. Mange bønder, men også og en del byborgere og embetsmenn støttet Sebbelows plan som et egnet middel til å få næringslivet i gang igjen og få slutt på nødstilstanden. | ||
Disse praktiske tiltakene på det rent økonomiske området synes | |||
=== Statsomveltning? === | |||
Disse praktiske tiltakene på det rent økonomiske området synes å ha vært det gjennomgående motiv for bondeaksjonene og de eneste som kan påvises i petisjoner og andre skriftlige «programerklæringer» Men både i samtid og ettertid har det vært spekulert på om iallfall Halvor Hoel og en del av bevegelsen forøvrig også kan ha hatt unionspolitiske siktemål og endatil krav om grunnleggende endringer i statsformen. Det foreligger mange vitnemål, i embetsmannsrapporter underveis og fra vitneavhør i etterkant, om at dette siste, rent opprørske, faktisk var et innslag i aksjonistenes språkbruk,iallfall i bevegelsens radikaliserte fase i august-september. Om det var et bevisst program fra ledelsens side, eller bare store ord i en agitert folkemengde, er vanskeligere å fastslå. Det tydeligste tegnet på at truslene om statsomveltning var alvorlig ment, er bondedeputasjonens tilbud til Carl Johan på Støren. Vi har kongens egne ord om at bøndenes hensikt var å tilby ham enevoldsmakten, men han nevner ikke noe konkret om deputasjonen som skal ha oppsøkt ham.<ref>Steen, S. 1953:269-270.</ref> | |||
== Hvem aksjonerte? == | == Hvem aksjonerte? == | ||