243
redigeringer
→Dom og straff
(Ny aktivist på lista) |
|||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
=== Dom og straff === | === Dom og straff === | ||
Halvor Hoel og Peder Aske ble mistenkt av domskommisjonen for majestetsforbrytelse og landsforæderi og for ha medvirket eller oppmuntret til folkeforsamlinger. Halvor Hoel ble frifunnet på alle punkter, mens Peder Aske ble dømt etter forordningen av 5. juli 1765 for å ha fått i stand forsamlinger og ha handlet som en formann. Som hovedmenn for uroen i Hallingdal ble to hallingdøler utpekt, [[Ole Olsen Berg]] («Kniplingsdunken») og [[Østen Ormerud]]. De ble begge dømt til to års festningsarbeid. En til av de 19 tiltalte ble frifunnet, mens minstestraffen for de domfelte var fem dagers fengsel. | |||
Domskommisjonens avsigelse ble anket til Høyesterett. Ankepunktet var særlig utpekelsen av ledere. Kniplingsdunken og Ormerud var utvilsomt ivrige agitatorer, men det ble funnet urimelig å regne dem som de virkelige lederne. Derimot ble Halvor Hoel og Peder Aske nå dømt til henholdsvis ett og tre års festningsarbeid. Kniplingsdunken og Østen Ormerud fikk skjerpet sine straffer til tre år. En ble frikjent og de andre fikk sine dommer stadfestet ved Høyesteretts avgjørelse den 14. mars 1826. De dømte ble tilkjent saksomkostninger, fra 500 til 900 spesidaler på de enkelte. | Domskommisjonens avsigelse ble anket til Høyesterett. Ankepunktet var særlig utpekelsen av ledere. Kniplingsdunken og Ormerud var utvilsomt ivrige agitatorer, men det ble funnet urimelig å regne dem som de virkelige lederne. Derimot ble Halvor Hoel og Peder Aske nå dømt til henholdsvis ett og tre års festningsarbeid. Kniplingsdunken og Østen Ormerud fikk skjerpet sine straffer til tre år. En ble frikjent og de andre fikk sine dommer stadfestet ved Høyesteretts avgjørelse den 14. mars 1826. De dømte ble tilkjent saksomkostninger, fra 500 til 900 spesidaler på de enkelte. | ||