Borgarsysle: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(mere blabla)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Borgarsysle]]''' er det meste av dagens [[Østfold]] fylke og ble etablert med den verdslige [[sysle]]inndelingen i tiårene rundt 1200, muligens basert på en eldre administrativ enhet. Landskapet var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding|fjerdinger]], [[Herred|herader]] og [[Skipreide|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.  
'''[[Borgarsysle]]''' var et verdslig administrativt området i [[Viken]] som utgjorde det meste av dagens [[Østfold]] fylke. Det ble etablert med den verdslige [[sysle]]inndelingen i tiårene rundt 1200, muligens basert på en eldre administrativ enhet. Sysla strakte seg i 1277 "mellom [[Kambo]] og [[Svinesund]]", men inkluderte trolig ikke Marker i øst. Heller ikke [[Hobøl kommune|Mossedal skipreide (Hobøl)]] ble regnet til sysla.
 
Området var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding|fjerdinger]], [[Herred|herader]] og [[Skipreide|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.  
 
Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt|skippund] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref> 
 
I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.
 
 
 
==Skipreider==
langs kysten
* Idd
* Ingedal
* Skjeberg
* Åbyggja (Åmord) - herunder var Hvaler som omtales som eget skipreide først på 1600-tallet, men som kan være resultat av en sammenslåing i senmiddelalderen.
* Tune
* Onsøy
* Råde
* Værne (Rygge) - herunder Våler som kun omtales som eget skipreide i 1343
I innlandet
* Skaun (Rakkestad)
* Heggen (Eidsberg)
* Frøysland
* Vemme
* Mossedal (Hobøl) - tilhørte i senmiddelalderen [[Oslosysle]], og regnes heller ikke tidligere for å ha ligget i Borgarsysle


Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt|skippund]] mel og ett naut, med opprør som resultat. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref> 





Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 12:52

Borgarsysle var et verdslig administrativt området i Viken som utgjorde det meste av dagens Østfold fylke. Det ble etablert med den verdslige sysleinndelingen i tiårene rundt 1200, muligens basert på en eldre administrativ enhet. Sysla strakte seg i 1277 "mellom Kambo og Svinesund", men inkluderte trolig ikke Marker i øst. Heller ikke Mossedal skipreide (Hobøl) ble regnet til sysla.

Området var i likhet med det senere Båhuslen inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte lider, fjerdinger, herader og skipreider. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.

Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til leidangen. I Sverres saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt|skippund] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.[1]

I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.


Skipreider

langs kysten

  • Idd
  • Ingedal
  • Skjeberg
  • Åbyggja (Åmord) - herunder var Hvaler som omtales som eget skipreide først på 1600-tallet, men som kan være resultat av en sammenslåing i senmiddelalderen.
  • Tune
  • Onsøy
  • Råde
  • Værne (Rygge) - herunder Våler som kun omtales som eget skipreide i 1343

I innlandet

  • Skaun (Rakkestad)
  • Heggen (Eidsberg)
  • Frøysland
  • Vemme
  • Mossedal (Hobøl) - tilhørte i senmiddelalderen Oslosysle, og regnes heller ikke tidligere for å ha ligget i Borgarsysle


Referanser

  1. Pedersen og Norseng 2003, s. 481.


Litteratur

  • Pedersen, Ellen Anne og Per G. Norseng, Østfolds historie, bd 1, 2003, s. 479ff.