291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Asker kommune]] | | kommune = [[Asker kommune]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 5 og 6 | | gnr = 5 og 6 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Nordre Borgen == | == Nordre Borgen == | ||
Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], Knut | Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] (1624–1687), kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren [[Ellef Hanssøn]], som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se [[Fusdal (Asker gnr 50)|Fusdal]]). Han delte gården i to i 1869. | ||
I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. | I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
=== Nordre Borgen (bnr. 1) === | === Nordre Borgen (bnr. 1) === | ||
{{thumb|Gamlestua 1895.jpg|Gamlestua på Nordre Borgen.Bygningen er fra slutten av 1600-tallet|Martin Kverne (repro)}}Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid gårdsnr. 5 bruksnr. 1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år. | {{thumb|Gamlestua 1895.jpg|Gamlestua på Nordre Borgen. Bygningen er fra slutten av 1600-tallet|Martin Kverne (repro)}}Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid gårdsnr. 5 bruksnr. 1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år. | ||
Bokhandler [[Bertram Dybwad]] og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken (Asker)|Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble br.nr. 14. Br.nr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905. | Bokhandler [[Bertram Dybwad]] og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken (Asker)|Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble br.nr. 14. Br.nr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Bjørn Wentzel som huset var oppkalt etter, skrev mange år senere til sine tremenninger Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen: | Bjørn Wentzel som huset var oppkalt etter, skrev mange år senere til sine tremenninger Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen: | ||
«Huset vårt het Bjørneborgen og var ganske stort. Det var matkjeller, vaskerom og kullkjeller. Fra en veranda kom man inn i en stor gang med bred vinkeltrapp opp til annen etasje. Til høyre dør til kjøkken som også hadde egen inngang utenfra. Rett inn stor stue, spisestue og et lite bibliotek. Annen etasje hadde mange soverom pluss fars store atelier. Foran stuen og det store soveværelset var den en stor overbygget veranda med en skjønn utsikt til hovedstaden og fjorden helt ned til Drøbak, innrammet av slanke hvitstammede bjerker, hvor orrfugl og fasaner slo seg ned på vinterstid, og en liten «flaggstanghaug.» | «Huset vårt het Bjørneborgen og var ganske stort. Det var matkjeller, vaskerom og kullkjeller. Fra en veranda kom man inn i en stor gang med bred vinkeltrapp opp til annen etasje. Til høyre dør til kjøkken som også hadde egen inngang utenfra. Rett inn stor stue, spisestue og et lite bibliotek. Annen etasje hadde mange soverom pluss fars store atelier. Foran stuen og det store soveværelset var den en stor overbygget veranda med en skjønn utsikt til hovedstaden og fjorden helt ned til Drøbak, innrammet av slanke hvitstammede bjerker, hvor orrfugl og fasaner slo seg ned på vinterstid, og en liten «flaggstanghaug.» | ||
Mot de andre Borgengårdene et lavt, langt uthus med stall, gris, do, vedskjul og hønsehus. Og et ishus hvor det ble lagret skårne isblokker i sagflis for at de kunne holde sommeren gjennom til bruk i iskassene, som den gang var et nødvendig inventar i alle kjellere.» | Mot de andre Borgengårdene et lavt, langt uthus med stall, gris, do, vedskjul og hønsehus. Og et [[ishus]] hvor det ble lagret skårne isblokker i sagflis for at de kunne holde sommeren gjennom til bruk i iskassene, som den gang var et nødvendig inventar i alle kjellere.» | ||
I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen. | I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen. | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
==Sagbråten 5/2== | ==Sagbråten 5/2== | ||
[[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] 876 | |||
[[Sagbråten (Asker gnr 5/2)|Sagbråten]] i [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] 876 var en tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris. | |||
Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939. | Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939. | ||
| Linje 130: | Linje 131: | ||
* Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120). | * Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120). | ||
* [[Persbråten (Linnerud)]] | * [[Persbråten (Linnerud)]] | ||
==Se også== | |||
* [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen]], minner fra Søndre Borgen i 1930-åra. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||