Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919. | Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919. | ||
Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom. | Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad (gård i Skien)|Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom. | ||
Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likhet med disse. | Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likhet med disse. | ||