Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Bornø-karene med sandfrakt, oljeleiting og mekanisk verksted: Forskjell mellom sideversjoner
Bornø-karene med sandfrakt, oljeleiting og mekanisk verksted (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 23:15
, 15. aug. 2023{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bornø-karene med sandfrakt, oljeleiting og mekanisk verksted]]''', ble til et dynasti som i all sin enkelhet ble bygd på sand, flid, arbeid og oppfinnsomhet | {{thumb|Bornøy.jpg|Maleri. Motiv fra Ole Olssen Bornøs brygger, seglfartøy og våningshus på Bornøya i tidligere [[Bjarkøy kommune]].}} | ||
{{thumb|SS Colibri.jpeg|Sandfrakteskuta S/S«Colibri» ble bygd som ishavsskute i 1864. Hun ble Bornøkarenes første skute, brukt som sandfrakter fra 1920 til 1954.}} | |||
'''[[Bornø-karene med sandfrakt, oljeleiting og mekanisk verksted]]''', ble til et dynasti som i all sin enkelhet ble bygd på sand, flid, arbeid og oppfinnsomhet. Sandfrakting med båt bredte om seg og ble ei næring å regne med i [[Sør-Troms]] fra inngangen til 1920-åra. Denne historien starter på Meløyvær i tidligere [[Bjarkøy kommune]]. | |||
== Ole Olssen == | == Ole Olssen == | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
Det var behov for singel og sand på steder som var under utvikling, en utviklingen Ole Olssen Bornø ville være med på. Ishavsskuta «Colibri» ble innkjøpt i 1920. På Austnes i Bjarkøy, der fergeleiet ble anlagt flere år seinere, bygde Sverre og far Ole ei «vandring» utover lang-grunna til den møtte marbakken hvor det ble anlagt ei kai som «Colibri» kunne legge til. Singel fra regionens første landbaserte sandtak ble gravd ut med handskuffer og lempet i tre-trillebårene med støpejernshjul. Bårene ble trillet ut vandringen for å bli tippet i sjakta og ned i rommet på «Colibri». Fra Bjarkøy gikk de første sandføringene til [[Narvik]] som var i vekst med store utbygginger av kai-anlegg for malmen fra Nord-[[Sverige]] som skulle ut i verden. | Det var behov for singel og sand på steder som var under utvikling, en utviklingen Ole Olssen Bornø ville være med på. Ishavsskuta «Colibri» ble innkjøpt i 1920. På Austnes i Bjarkøy, der fergeleiet ble anlagt flere år seinere, bygde Sverre og far Ole ei «vandring» utover lang-grunna til den møtte marbakken hvor det ble anlagt ei kai som «Colibri» kunne legge til. Singel fra regionens første landbaserte sandtak ble gravd ut med handskuffer og lempet i tre-trillebårene med støpejernshjul. Bårene ble trillet ut vandringen for å bli tippet i sjakta og ned i rommet på «Colibri». Fra Bjarkøy gikk de første sandføringene til [[Narvik]] som var i vekst med store utbygginger av kai-anlegg for malmen fra Nord-[[Sverige]] som skulle ut i verden. | ||
Vi kan si at Narvik slik skapte grunnlaget for ei næring som snart vokste til uante størrelser. Sandbåtene ble også benyttet til annen frakt når tida krevde det. Eksempelvis har vi sett at det ble frakta tonnevis med margarin – fra Melbu i Vesterålen til [[Tromsø]] og øl ble tatt med til [[Harstad]] fra Tromsø. Men «Colibri» var og på håkjerringfiske utenfor [[Andenes]]. Den største «kjerringa» de fanget innbragte hele 11 tynner lever. | Vi kan si at Narvik slik skapte grunnlaget for ei næring som snart vokste til uante størrelser. Sandbåtene ble også benyttet til annen frakt når tida krevde det. Eksempelvis har vi sett at det ble frakta tonnevis med margarin – fra [[Melbu]] i [[Vesterålen]] til [[Tromsø]] og øl ble tatt med til [[Harstad]] fra Tromsø. Men «Colibri» var og på håkjerringfiske utenfor [[Andenes]]. Den største «kjerringa» de fanget innbragte hele 11 tynner lever. | ||
== O. Bornø & Sønner == | == O. Bornø & Sønner == | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
Nå skrev man [[1954]], og etter en tid ble det montert en 18 hesters Lidan-vinsj på rederiets M/S «Colibri». Med dette fartøyet ble framtida igjen sikret, nå for neste ledd i Bornø-dynastiet. Ny båt og ny teknologi krevde ny kunnskap og mye vedlikehold. Slitasjen på grabb og wire ble kostnadskrevende, sammen med det alminnelige vedlikeholdet. Firmaet skaffet til veie vinkelsliper og sveiseapparat med mer for å kunne håndtere situasjoner som oppsto underveis. I lengden ble det for dyrt å leie slip-plass på verftene, men de fikk god hjelp av [[Mathiassens Mek. Verksted|Leif og Reidar Mathiassen i Harstadbotn]], som de utviklet grabbene sammen med. Sverre senior så muligheter der andre så problem og lærte seg ny teknologi – en holdning han overførte til sønnene Odd og Sverre. | Nå skrev man [[1954]], og etter en tid ble det montert en 18 hesters Lidan-vinsj på rederiets M/S «Colibri». Med dette fartøyet ble framtida igjen sikret, nå for neste ledd i Bornø-dynastiet. Ny båt og ny teknologi krevde ny kunnskap og mye vedlikehold. Slitasjen på grabb og wire ble kostnadskrevende, sammen med det alminnelige vedlikeholdet. Firmaet skaffet til veie vinkelsliper og sveiseapparat med mer for å kunne håndtere situasjoner som oppsto underveis. I lengden ble det for dyrt å leie slip-plass på verftene, men de fikk god hjelp av [[Mathiassens Mek. Verksted|Leif og Reidar Mathiassen i Harstadbotn]], som de utviklet grabbene sammen med. Sverre senior så muligheter der andre så problem og lærte seg ny teknologi – en holdning han overførte til sønnene Odd og Sverre. | ||
{{thumb|MT Esso-33.jpg|M/T «Esso 33» fotografert i Vågsfjordområdet i 1950-åra.}} | |||
== «Odd Sverre» == | == «Odd Sverre» == | ||
{{thumb|Odd Sverre.jpeg|M/S«Odd Sverre» ble en god erstatning for M/S «Colibri».}} | |||
Da Sverre (1899) døde i [[1963]] varslet dette enda et nytt tidsskille, også for sandfarta i distriktet. | Da Sverre (1899) døde i [[1963]] varslet dette enda et nytt tidsskille, også for sandfarta i distriktet. | ||
Brødrene Odd og Sverre jr. gikk til innkjøp av M/T «Esso 33». Hun hadde en lastekapasitet på 135 kbm., og i [[1964]] ble hun ombygd til frakteskute ved [[Mathiassens Mek. Verksted|Mathiassen-verkstedet]] i Harstadbotn og omdøpt til «Odd Sverre». I prosessen med ombyggingen fikk Bornø-karene låne verktøy og utstyr for å skjære ned skott og få ut ei stor pumpe fra tankbåten. | Brødrene Odd og Sverre jr. gikk til innkjøp av M/T «Esso 33». Hun hadde en lastekapasitet på 135 kbm., og i [[1964]] ble hun ombygd til frakteskute ved [[Mathiassens Mek. Verksted|Mathiassen-verkstedet]] i Harstadbotn og omdøpt til «Odd Sverre». I prosessen med ombyggingen fikk Bornø-karene låne verktøy og utstyr for å skjære ned skott og få ut ei stor pumpe fra tankbåten. | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
== «Born Star» == | == «Born Star» == | ||
{{thumb|Born Star.jpg|M/S «Born Star», bygd ved Trønderverftet, overlevert 1974, fotografert i Vågsfjordbassenget etter ombyggingen ved KMV|[[Harstad Tidende]] 1975}} | |||
Ny-båten var chartret av Philips – for å settes inn i oljerelaterte befraktningstjenester. Imidlertid ble båten leverte seks måneder forsinket i forhold til kontrakten, og dette charteret gikk da i vasken. [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] (VDS) overtok. «Born Star» ble satt inn i stykkgods- og container-trafikk på kysten og [[Storbritannia]]. Så ble det opprettet kontrakt med det amerika-baserte selskapet Western Geophysical, som drev stort innen refleksjonsseismologi i søk etter oljekilder. «Born Star» ble satt i dokk på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] og gjennomgikk en veritabel ombygging til oljeletingfartøy. Et uhell med en brann om bord, gjorde at hun igjen ble noe forsinket, men ikke verre enn at da de kom til Tromsøflaket ble det påvist drivverdige oljeforekomster. I [[1979]] ble fartøyet solgt og omdøpt til «Western Europe». | Ny-båten var chartret av Philips – for å settes inn i oljerelaterte befraktningstjenester. Imidlertid ble båten leverte seks måneder forsinket i forhold til kontrakten, og dette charteret gikk da i vasken. [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] (VDS) overtok. «Born Star» ble satt inn i stykkgods- og container-trafikk på kysten og [[Storbritannia]]. Så ble det opprettet kontrakt med det amerika-baserte selskapet Western Geophysical, som drev stort innen refleksjonsseismologi i søk etter oljekilder. «Born Star» ble satt i dokk på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] og gjennomgikk en veritabel ombygging til oljeletingfartøy. Et uhell med en brann om bord, gjorde at hun igjen ble noe forsinket, men ikke verre enn at da de kom til Tromsøflaket ble det påvist drivverdige oljeforekomster. I [[1979]] ble fartøyet solgt og omdøpt til «Western Europe». | ||
| Linje 63: | Linje 65: | ||
*Salen, Håvard: ''Sandbøyser i nordnorsk modernisering: Fraktebøndenes kultur og strategier'', Master i historie UiTø våren 2014. | *Salen, Håvard: ''Sandbøyser i nordnorsk modernisering: Fraktebøndenes kultur og strategier'', Master i historie UiTø våren 2014. | ||
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom femti år: 1903-195''3, Oslo 1953. | *[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom femti år: 1903-195''3, Oslo 1953. | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | |||
[[Kategori:Bjarkøy (tidligere kommune)]] | |||
[[Kategori:Meløyvær]] | |||
[[Kategori:Gangsås]] | |||
[[Kategori:Rederier]] | |||
[[Kategori:Seglfartøy]] | |||
[[Kategori:Motorfartøy]] | |||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1920]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1928]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1979]] | |||
{{bm}} | |||