Skribenter
10 736
redigeringer
(lenkeretting) |
m (→Eiere av Bråte gård: Justert tekst) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Forside|Skedsmo}} | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Bråte | | navn = Bråte | ||
Linje 9: | Linje 10: | ||
| førstnevnt = Ca. 1400 | | førstnevnt = Ca. 1400 | ||
| sted = Nordvest for [[Strømmen stasjon]] | | sted = Nordvest for [[Strømmen stasjon]] | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 78 | | gnr = 78 | ||
| bnr = | | bnr = 1 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 78 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger nordvest for [[Strømmen stasjon]]. | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Bråte 1949 AFM.W018329.jpg|Bråte sett mot nordvest.}}</includeonly> | ||
'''[[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 78 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger nordvest for [[Strømmen stasjon]]. | |||
Navnet kommer av norrønt ''broti'' som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.<ref> [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV108 Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon]</ref> Gården er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref> | Navnet kommer av norrønt ''broti'' som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.<ref> [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV108 Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon]</ref> Gården er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref> | ||
Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd. | Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd. | ||
I artikkelen [[Bråtebruket_på_Toten]] er det gitt en utførlig innføring i bråtebrenningens historie i Norge. Der tilbakevises at bråtebrenningen stammer fra finneinnvandringen midt på [[1600-tallet]]. | |||
== Eiere av Bråte gård == | == Eiere av Bråte gård == | ||
Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]]. | Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone [[Bolette Ryen|Bolette]] anla det meste av den store [[hagebruk i Skedsmo|hagen]] med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]]. | ||
Eier av Bråte er i | Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]]. | ||
Eier av Bråte er i 2022 Preben Ramm. | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:Bråte 2008.jpg|Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008. | Image:Bråte 2008.jpg|Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008. | ||
Linje 37: | Linje 43: | ||
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. | * [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6 | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6 | ||
*{{folketelling|bf01058224000839|Braate|1801|Skedsmo prestegjeld}}. | |||
* | *{{folketelling|bf01038019003578|Braate og Vestby|1865|Skedsmo prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling|bf01052047004170|Braate|1875|Skedsmo prestegjeld}}. | ||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. | *{{folketelling|bf01037036000339|Braate|1900|Skedsmo herred}}. | ||
* Haavelmo, Halvor: | *{{folketelling|bf01036382001198|Braate|1910|Skedsmo herred}}. | ||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | |||
*[[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[ | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||