Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Tillegg, lenker
(→Arbeiderboliger: Fjernet feilopplysning) |
(Tillegg, lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet. | '''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet. | ||
Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haarseth]], en fattig lærer og klokker i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania. | Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haarseth]], en fattig lærer og klokker i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania. | ||
Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre [[saggrind]]er. </onlyinclude> | Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre [[saggrind]]er. </onlyinclude> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{thumb|Brandvollboligen.jpg|I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga}} | {{thumb|Brandvollboligen.jpg|I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga}} | ||
== | ==Bestyrerbolig og arbeiderboliger== | ||
Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og det ble reist en toetasjers bygning med toroms leiligheter på 25 kvm hver samtidig med byggingen av sagbruket. Den ble kalt Brandvalboligen, og den var i bruk til den ble revet i 1958. | Samtidig med byggingen av sagbruket, bygde grüderne fra Solør bestyrerbolig og arbeiderbolig. I bestyrerboligen var det driftskontor og bolig for bruksbestyreren og hans familie. | ||
Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og det ble reist en toetasjers bygning med toroms leiligheter på 25 kvm hver samtidig med byggingen av sagbruket. Den ble kalt [[Brandvalboligen]], og den var i bruk til den ble revet i 1958. Noen år senere ble det bygd to større arbeiderboliger like ved bruket. | |||
Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i denne boligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=687&filnamn=f60231&gardpostnr=347#nedre Folketellingen 1865]</ref> | Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i denne boligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=687&filnamn=f60231&gardpostnr=347#nedre Folketellingen 1865]</ref> | ||