28 932
redigeringer
litt småplukk, fjerner bl.a. "løst-hengende" drapssak omtalt under Sudeste. Her kan også mer gjøres.
(muntlig språk) |
(litt småplukk, fjerner bl.a. "løst-hengende" drapssak omtalt under Sudeste. Her kan også mer gjøres.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{Thumb|Brasil 1574.jpg|Kart anno [[1574]]. Knapt tjue år senere var [[Jens Munk]] i [[Portugal|portugisisk]] tjeneste i Brasil}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{Thumb|Brasil 1574.jpg|Kart anno [[1574]]. Knapt tjue år senere var [[Jens Munk]] i [[Portugal|portugisisk]] tjeneste i Brasil}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Brasil]]''' (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i [[Sør-Amerika]], der det grenser til alle land unntatt [[Chile]] og [[Ecuador]]. Det er verdens femte største land etter areal, og det sjette største etter folketall: Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt | <onlyinclude>'''[[Brasil]]''' (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i [[Sør-Amerika]], der det grenser til alle land unntatt [[Chile]] og [[Ecuador]]. Det er verdens femte største land etter areal, og det sjette største etter folketall: Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt det føderale distriktet med hovedstaden Brasília. De viktigste byene er metropolen São Paulo, som med over 20 millioner innbyggere er blant verdens største byer, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Salvador, Porto Alegre og Brasília. Av spesiell interesse for nordmenn har man også mindre byer som [[Joinville]] i sør og Recife, Natal og Fortaleza i nordøst. | ||
Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (''pau brasil''). | Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (''pau brasil''). Portugiserne brukte treet til å framstille rødt fargestoff, og en variant av dette var kjent i [[Norge]] som [[fernambuk]] etter delstaten Pernambuco.</onlyinclude> | ||
== Historisk oversikt == | == Historisk oversikt == | ||
Brasil ble i tidlig nytid grunnlagt som portugisisk koloni. Den første portugiseren som «oppdaget» Brasil regnes for å være Pedro Álvares Cabral, som gikk i land ved Porto Seguro i Bahia i 1500. I løpet av de neste hundre og femti åra tok Portugal kontroll over det meste av den brasilianske kysten, til dels i konflikt med Frankrike og Nederland. I denne prosessen fortrengte portugiserne mye av Brasils opprinnelige befolkning, samtidig som de begynte [[slavehandel|å transportere slaver]] fra det vestlige Afrika for å produsere sukker. Sukker forble den viktigste råvaren fram til slutten av 1600-tallet, da det ble funnet gull i Minas Gerais. Dette førte til at tyngdepunktet forskjøv seg fra nordøst til sørøst, for eksempel ble hovedstaden flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro i 1763. | Brasil ble i tidlig nytid grunnlagt som portugisisk koloni. Den første portugiseren som «oppdaget» Brasil regnes for å være Pedro Álvares Cabral, som gikk i land ved Porto Seguro i Bahia i 1500. I løpet av de neste hundre og femti åra tok Portugal kontroll over det meste av den brasilianske kysten, til dels i konflikt med Frankrike og Nederland. I denne prosessen fortrengte portugiserne mye av Brasils opprinnelige befolkning, samtidig som de begynte [[slavehandel|å transportere slaver]] fra det vestlige og sentrale Afrika for å produsere sukker. Sukker forble den viktigste råvaren fram til slutten av 1600-tallet, da det ble funnet gull i Minas Gerais. Dette førte til at tyngdepunktet forskjøv seg fra nordøst til sørøst, for eksempel ble hovedstaden flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro i 1763. | ||
Under Napoleonskrigene flyktet kong João VI av Portugal fra Lisboa til Rio de Janeiro, som var hovedstad i det portugisiske imperiet fra 1809 til 1821. Da kongen reiste tilbake, ble prins Pedro igjen, og Brasil rev seg løs i 1822 som selvstendig keiserrike under Pedro I. I løpet av keisertida ble kaffe den viktigste eksportartikkelen, i utgangspunktet med afrikanske slaver som arbeidskraft, senere med europeiske innvandrere. Slavehandelen fortsatte fram til 1850, og i 1888 opphevet Pedro II (keiser fra 1840) slaveriet. Dette kom til å bli en av hans siste handlinger: Han ble avsatt året etter, og Brasil ble republikk. | Under Napoleonskrigene flyktet kong João VI av Portugal fra Lisboa til Rio de Janeiro, som var hovedstad i det portugisiske imperiet fra 1809 til 1821. Da kongen reiste tilbake, ble prins Pedro igjen, og Brasil rev seg løs i 1822 som selvstendig keiserrike under Pedro I. I løpet av keisertida ble kaffe den viktigste eksportartikkelen, i utgangspunktet med afrikanske slaver som arbeidskraft, senere med europeiske innvandrere. Slavehandelen fortsatte fram til 1850, og i 1888 opphevet Pedro II (keiser fra 1840) slaveriet. Dette kom til å bli en av hans siste handlinger: Han ble avsatt året etter, og Brasil ble republikk. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Befolkningen i Brasil blir vanligvis delt inn i gruppene ''branco'' (hvit), ''pardo'' (blandet hvit og svart), ''preto'' eller ''negro'' (svart),<ref>Merk at det er uenighet blant afrikansk-brasilianere hvilket av disse begrepene som er å foretrekke.</ref> ''amarelo'' (asiatisk, bokstavelig talt «gul») og ''indígena'' (innfødt). Hvite utgjør litt under halvdelen av Brasils befolkning, og lever særlig sør og sørøst i landet. Hvite brasilianere har hovedsakelig portugisisk, italiensk og spansk herkomst, men også bl.a. tysk, syrisk-libanesisk, armensk, polsk og ukrainsk. De fleste brasilianere snakker [[portugisisk]], som er landets eneste offisielle språk, ellers brukes diverse innfødte språk, [[spansk]] (særlig i grensetraktene) og innvandrerspråk som japansk, [[italiensk]] og [[tysk]]. [[Yoruba]] er til en viss grad i bruk som liturgisk språk, men neppe i bruk lenger som morsmål. | Befolkningen i Brasil blir vanligvis delt inn i gruppene ''branco'' (hvit), ''pardo'' (blandet hvit og svart), ''preto'' eller ''negro'' (svart),<ref>Merk at det er uenighet blant afrikansk-brasilianere hvilket av disse begrepene som er å foretrekke.</ref> ''amarelo'' (asiatisk, bokstavelig talt «gul») og ''indígena'' (innfødt). Hvite utgjør litt under halvdelen av Brasils befolkning, og lever særlig sør og sørøst i landet. Hvite brasilianere har hovedsakelig portugisisk, italiensk og spansk herkomst, men også bl.a. tysk, syrisk-libanesisk, armensk, polsk og ukrainsk. De fleste brasilianere snakker [[portugisisk]], som er landets eneste offisielle språk, ellers brukes diverse innfødte språk, [[spansk]] (særlig i grensetraktene) og innvandrerspråk som japansk, [[italiensk]] og [[tysk]]. [[Yoruba]] er til en viss grad i bruk som liturgisk språk, men neppe i bruk lenger som morsmål. | ||
Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i | Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i stor grad etniske variasjoner, selv om skillene ikke lenger er så skarpe. Brasil er et ytterst voldelig land: i 2015 var tjueen av verdens femti farligste byer brasilianske. Dette gjør at sikkerhet både preger brasilianeres tenkemåte og samfunnsliv. Flere nordmenn er blitt drept i Brasil, blant annet i den norske kolonien i Natal. | ||
== Bilaterale relasjoner == | == Bilaterale relasjoner == | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
==== Nyere tid ==== | ==== Nyere tid ==== | ||
I 2000- og 2010-åra ble det nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa. I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste | I 2000- og 2010-åra ble det nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa. I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste forholdsvis kort reisevei fra Europa, noe som kan forklare hvorfor mange fra norsk arbeiderklasse valfartet dit. Samtidig vokste en koloni av nordmenn og svensker frem i byen Natal. Det skandinaviske miljøet i Natal besto av en kjerne av fastboende, som blant annet omfattet varig uføretrygdede, pensjonister og forretningsmenn, og en variabel masse korttidsboende og turister som kom og dro. Noen nordmenn fant også veien til byene Fortaleza og Recife. | ||
=== Nordmenn i Sudeste === | === Nordmenn i Sudeste === | ||
| Linje 73: | Linje 70: | ||
[[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] (1871–1943) var fra 1919 til 1929 norsk generalkonsul i Rio de Janeiro og sendemann til Brasil. | [[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] (1871–1943) var fra 1919 til 1929 norsk generalkonsul i Rio de Janeiro og sendemann til Brasil. | ||
=== Nordmenn i Sul === | === Nordmenn i Sul === | ||
{{Thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra [[Joinville]] i 1866|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}} | {{Thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra [[Joinville]] i 1866|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}} | ||
Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere. | Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere. | ||
Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 | Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 norske menn som ønsket å bli gullgravere, de fleste av dem trøndere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den [[20. januar]] [[1851]]. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Nordmennene var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste hjem eller videre bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i [[Joinville]]. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.<ref>Fløgstad 1999, side 81-85</ref> | ||
På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var [[Ludvig Aas (1874-1923)]], tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». | På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var [[Ludvig Aas (1874-1923)]], tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». | ||
=== Nordmenn i Centro-Oeste === | |||
Regionen Centro-Oeste (midt-vest) omfatter Distrito Federal, der hovedstaden Brasília ligger, og de tre statene Goiás, Mato Grosso og Mato Grosso do Sul. Regionen har 15,6 millioner innbyggere. Regionens største by er Brasília. Norge har ambassade i Brasília. | |||
=== Nordmenn i Norte === | === Nordmenn i Norte === | ||