Brede Nord

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. mar. 2008 kl. 17:36 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Brede Arnesen Nord''' (født i 1787 i Grue i Hedmark, død 28. august 1817 i Moss) var en soldat og høker som i 1815 [[postranet i Mosseskogen|ranet en p...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Brede Arnesen Nord (født i 1787 i Grue i Hedmark, død 28. august 1817 i Moss) var en soldat og høker som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.

Bakgrunn

Brede Arnesen Nord ble født på husmannsplassen Pinn i Grue i Hedmark. Mellom 1807 og 1814 var han soldat ved Det nordenfjeldske regiment. Fra 1815 av fikk han borgerbrev som høker i Fredrikstad. Den 5. februar 1815 giftet han seg med Anne Aarum. De fikk ingen barn.

Forbrytelsen

Den 1. desember 1815 plyndret Brede Nord posten mellom Christiania og Fredrikstad i det som ble kjent som postranet i Mosseskogen. Ingen menneskeliv gikk tapt, men postføreren ble kraftig mishandlet. Utbyttet var på mellom to og tre tusen riksdaler. Til tross for en belønning på 1000 riksdaler ble ranet uoppklart.

Den 29. oktober 1816 plyndret Brede Nord posten igjen mellom Christiania og Fredrikstad. Heller ikke denne gangen gikk menneskeliv tapt, og utbyttet var omtrent to tusen speciedaler. Det var lønningene til garnisonen i Fredrikstad.

Nord selv hevdet at motivet for forbrytelsen var at han hadde store utgifter til advokathjelp i forbindelse med en injuriesak han hadde reist mot en annen kjøpmann, som hadde beskyldt ham for tyveri.


Etterforskning

Sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal, Jacob Wulfsberg og byfogden i Fredrikstad Thomas Sommer Nordmann og amtmann Sibbern sto for etterforskningen. Brede Nord var blitt observert under det siste ranet og ble arrestert i sitt hjem 30. oktober 1816. Pengene ble funnet dels i hans hus og dels hos naboen, men flere tusen riksdaler ble aldri funnet og Nord hevdet hele tiden at han hadde etterlatt dem i Mosseskogen.

Han tilsto begge ranene under en åstedsbefaring.

Rettssak og eksekusjon

Amtmann Sibbern arresterte Nord, som etter en tid tilstod. Totalt hadde ranene gitt 4000 riksdaler, hvorav mye aldri kom tilrette. Forhørene viste at han begge ganger hadde dratt fra Gamlebyen i Fredrikstad på kvelden, og vendte tilbake om morgenen. Han måtte ha tilbakelagt omkring syv mil i løpet av natten.

Den 32 år gamle Brede Nord ble dømt til døden i alle rettinstanser. Fordi man mente at forbrytelsene var svært alvorlige ble han dømt til legging på steile og hjul, en særdeles smertefull henrettelsesmetode. Steile og hjul, eller radbrekking, hadde ikke blitt brukt som henrettelsesmetode siden tidlig på 1700-tallet, men i enkelte tilfeller ble den i stedet brukt som en tilleggsstraff utført etter halshoggingen for å statuere et eksempel. 7. august 1817 avslo kong Karl II benådingssøknaden.

Henrettelsen ble utført ved i Mosseskogen, på stedet hvor det første ranet fant sted. Den 28. august 1817 ble Nord henrettet av skarpretter Anton Lædel. Etter halshoggingen ble kroppen i henhold til dommen lagt på steile og hjul, og hodet ble satt på stake. Stedet hvor det skjedde er på lokale kart fremdeles merket som «Retterstedet».