 Portrettintervju: «Hun gir svar på tiltale - Elin Frøyset». Faksmilie fra Moss avis, 31. mai 1975. (født 27. januar 1921, død 16. juli 2004 i Moss) var lektor, folklorist og folkeminnesamler. Holter Frøyset søkte i 1950 om stipend fra Norsk Folkeminnesamling for å drive videre innsamling av folkeminner i Østfold. I søknadsbrevet av 24. januar skriver hun at hun ønsker å «(…) motbevise at Østfold skulle være særlig fattig på gamle tradisjoner». Stipend ble tildelt, og Holter Frøyset brukte sommeren samme år på innsamling i Eidsberg, Hærland og Trømborg. Rapporten hennes til NFS fra oktober 1950 viser at folketroen fremdeles hadde fotfeste blant folk i Østfold på denne tiden. Les mer …
 Sigurd Islandsmoen i 1940 (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han. Les mer …
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.
Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:
- Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
- Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
- Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
- Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
Les mer …
Moss kommune ligger i Viken fylke, i det tidligere Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby i øst til Våler og i sør til Råde.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. 1. januar 2020 ble også Rygge kommune innlemmet. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son. Les mer …
 Moss, og tidligere Rygges, kommunevåpen: Gull spore i rødt. Moss kommunevåpen er en gullspore på rød bunn. Inpirasjonen til våpenet var gullsporen fra Rød, som er et av de mest kjente av mange oldtidsfunn fra Rygge. Detet var fram til 2020 Rygges kommunevåpen, og ved sammenslåinga av Moss og Rygge kommuner erstatta det Moss sitt tidligere våpen, som er beskrevet under.
Våpenet ble tegnet av Truls Nygaard, og ble godkjent 30. november 1984. Sporen på våpenet skiller seg litt fra funngjenstanden. Den har stjerneform på tuppen, men den virkelige sporen har en spiss, og hjulet er vridd 90 grader.
Før 2020
 Moss' kommunevåpen før 2020. Før sammenslåinga med Rygge kommune i 2020 var våpenet rødt med en kråke i gull.
Moss fikk bystatus i 1720, men det tok lang tid før byen fikk eget segl. Den tidligste versjonen er av noen datert til 1786; Nyquist fant ikke eksempler på bruk av bysegl før i 1816. Før byseglet kom på plass var det vanlig at embetsmenn brukte sine private segl. Byseglet viste blant annet en kirke med skyer over. I 1820-årene ble det laget en ny versjon av dette, med seks duer som fløy rundt tårnet. Ifølge en versjon av historien hadde fuglene varslet om brann i kirketårnet, men denne historien er datert til 1880-årene, lenge etter at seglet med fugler ble tatt i bruk. Les mer … | 
.jpg)
