Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kalken001.jpg|«Kalken» her ved Nystrand på vei fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] mot [[Porsgrunn]] på banen.|VeO|2008}} | <onlyinclude>{{thumb|Kalken001.jpg|«Kalken» her ved Nystrand på vei fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] mot [[Porsgrunn]] på banen.|VeO|2008}}</onlyinclude> | ||
'''[[Brevikbanen]]''' ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til [[Vestfoldbanen]] fra [[Eidanger stasjon]] til [[Brevik stasjon]]. | {{thumb|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg|Gatefasade Brevik stasjon. Idag kontorer.|Karl Ragnar Gjertsen|2018}} | ||
<onlyinclude>'''[[Brevikbanen]]''' ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til [[Vestfoldbanen]] fra [[Eidanger stasjon]] til [[Brevik stasjon]]. | |||
Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. | Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra [[Norcem]] og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. </onlyinclude> | ||
== Trafikknutepunkt == | == Trafikknutepunkt == | ||
Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på [[Brevikruta]] til [[Kristiansand]] som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]], samt fergeleiet [[Brevik]]–[[Stathelle]]. | <onlyinclude>Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på [[Brevikruta]] til [[Kristiansand]] som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]], samt fergeleiet [[Brevik]]–[[Stathelle]].</onlyinclude> | ||
== Arealervervelser == | == Arealervervelser == | ||
I stortingsvedtaket av 4. juli 1891 om byggingen av banen, fulgte det med en statlig bevilgning på kr 30 000. | I stortingsvedtaket av 4. juli 1891 om byggingen av banen, fulgte det med en statlig bevilgning på kr 30 000. | ||
Selv om det aller meste av traséen gikk gjennom daværende [[Eidanger kommune]], var det daværende [[Brevik kommune]] som måtte besørge og betale for tomteervervelse, grustak, stasjonstomter og gjerder for hele strekningen, noe som skulle medføre svært store kostnader for Brevik. Eidanger bidro første med kr 13 000, deretter ytterligere kr 3 000. Eidanger ønsket også et sidespor ned til Eidangerfjorden et sted mellom Ørvik og Nystrand, noe det ikke ble noe av. Tilsammen kostet | Selv om det aller meste av traséen gikk gjennom daværende [[Eidanger kommune]], var det daværende [[Brevik kommune]] som måtte besørge og betale for tomteervervelse, grustak, stasjonstomter og gjerder for hele strekningen, noe som skulle medføre svært store kostnader for Brevik. Eidanger bidro første med kr 13 000, deretter ytterligere kr 3 000. Eidanger ønsket også et sidespor ned til Eidangerfjorden et sted mellom Ørvik og Nystrand, noe det ikke ble noe av. Tilsammen kostet grunnervervelsene kr 90 000 for Brevik, en formidabel utgift for en liten by. | ||
[[Isdrift]] var en viktig næring i området hvor jernbanetraséen skulle gå, og ivaretakelse av de mange [[isdam]]mene i området, også med hensyn til forurensning fra togdriften, ble en viktig oppgave for planleggerne, ikke minst av hensyn til å holde erstatningskostnadene nede. | [[Isdrift]] var en viktig næring i området hvor jernbanetraséen skulle gå, og ivaretakelse av de mange [[isdam]]mene i området, også med hensyn til forurensning fra togdriften, ble en viktig oppgave for planleggerne, ikke minst av hensyn til å holde erstatningskostnadene nede. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
== Åpning == | == Åpning == | ||
{{thumb|Brevik | {{thumb|Brevikbanen åpning.png|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]|1895}} | ||
{{thumb|Brevik havn postkort.png|Omstigning/-lastning mellom Brevikbanen og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903.|[[Norsk Folkemuseum]]}} | |||
Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895 på Brevik stasjon av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden og selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell. | Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895 på Brevik stasjon av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden og selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell. | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
== Trafikk == | == Trafikk == | ||
{{thumb|Brevikbanen veibru.png|Banen under en veibru ved Ørvik, sett nordover mot Heistad.|[[Norsk jernbanemuseum]]|1890–1900}} | {{thumb|Brevikbanen veibru.png|Banen under en veibru ved Ørvik, sett nordover mot [[Heistad (Porsgrunn)|Heistad]].|[[Norsk jernbanemuseum]]|1890–1900}} | ||
Breviksruta korresponderte med nattoget fra Kristiania. Dette reiste kl 23.17 fra hovedstaden og ankom Brevik kl 05:24, og de reisende kunne da gå direkte ombord i dampbåten. Samtidig ble også postsekkene lempet ombord.De reisende kunne kjøpe felles billett for tog og båt, og køyeplassen på toget kunne også gjelde for køye ombord i båten. Denne ordningen med nattog fra Kristiania var i drift fram til 1918. Deretter kom toget fra Kristiania til Brevik sent på kvelden, og rutebåtene gikk videre kl 22:30. | Breviksruta korresponderte med nattoget fra Kristiania. Dette reiste kl 23.17 fra hovedstaden og ankom Brevik kl 05:24, og de reisende kunne da gå direkte ombord i dampbåten. Samtidig ble også postsekkene lempet ombord.De reisende kunne kjøpe felles billett for tog og båt, og køyeplassen på toget kunne også gjelde for køye ombord i båten. Denne ordningen med nattog fra Kristiania var i drift fram til 1918. Deretter kom toget fra Kristiania til Brevik sent på kvelden, og rutebåtene gikk videre kl 22:30. | ||
Trafikken med korresponderende rutebåttrafikk varte fram til 1927 da [[Kragerøbanen]] og postgangen til [[Sørlandet]] gikk da denne veien fra [[Kragerø stasjon]] i noen år var endestasjon på [[Sørlandsbanen]]. Det tok det økonomiske grunnlaget bort fra rutebåttrafikken, men båtene holdt det gående fram til 1934 før de ble lagt ned | Trafikken med korresponderende rutebåttrafikk varte fram til 1927 da [[Kragerøbanen]] og postgangen til [[Sørlandet]] gikk da denne veien fra [[Kragerø stasjon]] i noen år var endestasjon på [[Sørlandsbanen]]. Det tok det økonomiske grunnlaget bort fra rutebåttrafikken, men båtene holdt det gående fram til 1934 før de ble lagt ned. | ||
Brevikbanen ble betjent av et ekspresstog til [[Vestbanestasjonen]] i [[Kristiania]]/[[Oslo]] hver dag. Opprinnelig kjørte det via [[Vestfoldbanen]], men fra 16. juni 1921 kjørte det via [[Bratsbergbanen]] og over [[Kongsberg]]. | Brevikbanen ble betjent av et ekspresstog til [[Vestbanestasjonen]] i [[Kristiania]]/[[Oslo]] hver dag. Opprinnelig kjørte det via [[Vestfoldbanen]], men fra 16. juni 1921 kjørte det via [[Bratsbergbanen]] og over [[Kongsberg]]. | ||
| Linje 64: | Linje 66: | ||
|0 | |0 | ||
|39,0 | |39,0 | ||
|Overgang [[Vestfoldbanen]] til 2008. Endestasjon for Brevikbanen og [[Bratsbergbanen]]. 1966 | |Overgang [[Vestfoldbanen]] til 2008. Endestasjon for Brevikbanen og [[Bratsbergbanen]]. Sidespor fra 1966 til Isola Fabrikker like etter stasjonen. | ||
|[[Fil:Eidanger stasjon.png|100px]] | |[[Fil:Eidanger stasjon.png|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 106: | Linje 108: | ||
|6,32 | |6,32 | ||
|11,6 | |11,6 | ||
|Stasjonsbygning med venterom, kontor og oppholdsrom. Stor godstrafikk, eget pakkhus med opplastningsrampe. | |Stasjonsbygning med venterom, kontor og oppholdsrom. Stor godstrafikk, eget pakkhus med opplastningsrampe. Sidespor til [[Heistad fabrikker]] 1941–1986. Fra 1993 sidespor 500 m. etter stasjonen [[Breviksterminalen]] på Tangenkaia. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 113: | Linje 115: | ||
|7,51 | |7,51 | ||
|23,0 | |23,0 | ||
|Tidl. ''Cementen'' til 1928. | |Tidl. ''Cementen'' til 1928. Dalen sidespor (340 meter) mellom denne og Dalen rundt 100 meter sør for veibrua hvor banen kjører under Breviksvegen til Norcem åpnet 1975. Venteskur revet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 120: | Linje 122: | ||
|8,45 | |8,45 | ||
| | | | ||
|På | |På Dalen sidespor, 340 meter langt til [[taubane]]ns tømmeplass inne i fjellet. Fortsatt i drift. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 138: | Linje 140: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
== Private sidespor == | |||
;1920-årene – Dalen Portland 1920-årene | |||
I 1920-årene ble det anlagt et sidespor like nord for [[Dalen holdeplass]], og dette gikk nordover rundt 200 meter vest for banen. Dette ble benyttet av sementfabrikken til både inngående og utgående varetransport. | |||
Sidesporet ble fjernet etter krigen som en del av modeniseringen av anlegget på Dalen. | |||
;1941 – Heistad fabrikker | |||
{{thumb|Heistad Fabrikker.png|[[Heistad fabrikker]], med Brevikbanen og sidesporet ved [[Heistad stasjon]].|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1951}} | |||
[[Heistad fabrikker]] etablerte seg i 1936 i lokaler nedenfor [[Heistad stasjon]] på det som den gang ble kalt Lundetangen, i dag Heistadtangen. Fabrikken hadde en større utbygging av sine produksjonslokaler i 1940–1941, og i den anledning ble det anlagt et 350 meter langt privat sidespor til den nye fabrikkbygningen. Dette hadde stor trafikk og fraktet både råvarer fra inn- og utland til fabrikken, og ferdige produkter ut til markedene. | |||
Fabrikken ble lagt ned i 1988 og både fabrikklokalene og sidesporet er fjernet. Det er idag bygget boliger i området | |||
;1966 – Isola fabrikker | |||
Da Isola fabrikker etablerte seg på Moheim i 1966 ble det anlagt et 290 meter langt sidespor inn på bedriftsområdet til fabrikken like etter [[Eidanger stasjon]]. | |||
;1975 – Dalen Portland | |||
30. september 1975 åpnet et 340 meter langt sidespor fra rundt 100 meter sør for veibrua hvor banen kjører under Breviksvegen. Dette sidesporet åpnet som følge av at Norcem startet utvirking av kalkstein i Dalen steinbrudd. Dette sidesporet går til tømmeplassen som ligger inne i fjellet for [[taubane]]n fra steinbruddet og transporteres derfra videre til fabrikken. Dette sidesporet er i fortsatt drift. Det ble også anlagt videre et 380 meter spor til Bjørntvet brudd. | |||
;1993 – Breviksterminalen | |||
Rundt 500 meter etter [[Heistad stasjon]] ved Eiklund ble det i 1993 anlagt et rundt en km sidespor med en 400 meter lang tunnel under Hellås naturreservat til Tangenkaia, også kalt [[Breviksterminalen]] eller Grenlandsterminalen. | |||
Trafikken på dette sporet har i lange perioder vært meget beskjeden, og var bare i drift i korte perioder. I 2009 foretok selskapet NorthSea Terminal prøvedrift med tomme containere til terminalen og det har også vært importert nye lokomotiv via terminalen. | |||
Fra 2015 startet CargoNet med faste containertogpendler mellom Breviksterminalen og [[Bergen]] og til [[Alnabruterminalen]] på [[Alnabru]] i Oslo. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 151: | Linje 178: | ||
[[Kategori:Eidanger]] | [[Kategori:Eidanger]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1895]] | [[Kategori:Etableringer i 1895]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F2}} | ||