Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (gåseøyne) |
m (+kart) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}[[Brugata (Oslo)]] er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. </onlyinclude><ref> | {{Brugata (Oslo)}}<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}[[Brugata (Oslo)]] er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. </onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> | ||
Midt på 1800-tallet var det særlig [[garver]]e som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder. | Midt på 1800-tallet var det særlig [[garver]]e som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
==Husene i Brugata== | ==Husene i Brugata== | ||
* Hjørnegården [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]] inneholder en filial av | * Hjørnegården [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]] inneholder en filial av kioskkjeden [[Deli deLuca]] og [[Liberty reisebyrå]], som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner. | ||
{{:Gunerius kjøpesenter}} | {{:Gunerius kjøpesenter}} | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
* I [[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]] finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet. | * I [[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]] finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet. | ||
* [[Café con bar]] i [[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]. | * [[Café con bar]] i [[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]. | ||
* [[Stampen]], eller [[Brugata 12 (Oslo)|brugata 12]], er en treetasjes bygård fra [[1883]]. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som [[Kristiania Folkebank]] drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I [[1916]] holdt kinoen [[Central Verdenstheater]] til i første etasje.<ref> | * [[Stampen]], eller [[Brugata 12 (Oslo)|brugata 12]], er en treetasjes bygård fra [[1883]]. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som [[Kristiania Folkebank]] drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I [[1916]] holdt kinoen [[Central Verdenstheater]] til i første etasje.<ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.</ref> | ||
{{:Brugata 14 (Oslo)}} | {{:Brugata 14 (Oslo)}} |
Sideversjonen fra 17. okt. 2009 kl. 21:56
Brugata (Oslo) er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827, het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. [1]
Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder.
Idag (2009) er Brugata kjent som ett av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet «Lyckliga gatan». [2] Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».[3]
Husene i Brugata
- Hjørnegården Brugata 1 inneholder en filial av kioskkjeden Deli deLuca og Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner.
Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
Bondehandelsgården Brugata 3a ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871. Brugata Halal ligger i den samme gården.
- I Brugata 3B finner vi (2009) utestedet 2 kokker.
- Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[4]
- I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der Gunerius Pettersen åpnet den første utgaven av Gunerius kjøpesenter i 1852.
- Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset Den røde mølle. Fra 1850-årene til ca 1920 var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under navnet «Rottefella». [5]
- I Brugata 10 finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet.
- Café con bar i Brugata 11.
- Stampen, eller brugata 12, er en treetasjes bygård fra 1883. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdenstheater til i første etasje.[6]
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne gården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
- Brogården, eller Brugata 22 ble bygd ca år 1800, og ble revet i 1972. Huset inneholdt Lilletorgets Kafé.[7]
Galleri
- Brugatahalal.jpg
Brugata Halal, foto C.Bry@nt
- Brugata15.jpg
Brugata 15, foto Purple snail
Referanser
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- ↑ [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
- ↑ Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Lilletorget» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |