Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
lagt til litt om kinodrift
m (→Innvandring: pirk) |
(lagt til litt om kinodrift) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Kroghs gate (Oslo)|Christian Kroghs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988<ref>Meddelelse per epost til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Kroghs gate (Oslo)|Christian Kroghs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988<ref>Meddelelse per epost til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
==Innvandring== | ==Innvandring== | ||
| Linje 28: | Linje 26: | ||
Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}} | Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}} | ||
==Kinodrift== | |||
Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre [[kino]]er. I [[1913]], året da [[kinoloven]] kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i [[Kristiania]]. På det tidspunktet lå ''Folkekinematografen'' i andre etasje av [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]] og ''Central'' i [[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]].<ref>«Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.</ref> I artikkelen "Lirekisenes hovedstad" har Arild Hoksnes beskrevet ''Kronen'' som en av byens mest kjente kinoer i denne perioden. Han legger til at {{sitat|Konkurransen om publikum var beinhard. Det gjaldt for det første å ha mest mulig oppsiktsvekkende titler på de 15-20 minutters filmstubbene som ble sendt. For å tilkalle folk hadde kinoene egne utropere («rekommandører») som lokket med dramatikk på lerretet.}}<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 7, 8.</ref>}} I denne perioden ble det også vanlig med trekkspillunderholdning i kinosalene. Trekkspillerne kunne både stå for underholdning i seg selv, og holde på folk når filmruller røk og måtte skjøtes eller var satt feil vei i apparatene. Trekkspillerne var ofte utkledd i kostymer som passa til filmen som ble kjørt, som for eksempel eksempel cowboydrakt dersom det var en westernfilm som ble kjørt. På ''Kronen'' biograf underholdt i en periode trekkspillerne [[Henry Erchsen]] og [[Hartvig Kristoffersen]] iført "lilla skjorter, sorte satinsbenklær, lilla strømper og lakksko".<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8.</ref>. | |||
''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>. | |||
==Thongata== | ==Thongata== | ||