Bruksskole: Forskjell mellom sideversjoner
(opprettet) |
(ref+ tillegg i sitat fra 1860-loven) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskolen]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider].</ref>, , men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude> | '''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskolen]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider].</ref>, , men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude> | ||
I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble | I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, samtidig som den plikten gjaldt bedrifter med mer enn 20 ansatte dersom det alt var opprettet bruksskole. : ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.'' | ||
Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: ''De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.'' | |||
Avviklingen av bruksskolevesenet startet med «Lov om folkeskolen» av 1889, men det tok flere tiår før dette var gjennomført. | Avviklingen av bruksskolevesenet startet med «Lov om folkeskolen» av 1889, men det tok flere tiår før dette var gjennomført. | ||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860] | * [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860] | ||
* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889] | * [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889] | ||
Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 17:45
Bruksskole var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige allmueskolen, og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.[1], , men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.
I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, samtidig som den plikten gjaldt bedrifter med mer enn 20 ansatte dersom det alt var opprettet bruksskole. : Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.
Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.
Avviklingen av bruksskolevesenet startet med «Lov om folkeskolen» av 1889, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.
- ↑ Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge Strømmen Vels nettsider.