Bruksskole
Bruksskole var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige allmueskolen, og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.[1], , men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.
I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble bruksskolene omtalt i §10: Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Samtidig åpnet loven for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.
Avviklingen av bruksskolevesenet startet med «Lov om folkeskolen» av 1889, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.
Kilder
- ↑ Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge Strømmen Vels nettsider.