Bruvik: Forskjell mellom sideversjoner

lenkeredigering
m (lesepunktum, lenker og litt.liste)
(lenkeredigering)
Linje 4: Linje 4:
Da [[formannskapslovene]] ble innført i [[1838]], bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde]] sokn, [[Gjerstad]] sokn, Bruvik sokn og [[Stamnes]] sokn.   
Da [[formannskapslovene]] ble innført i [[1838]], bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde]] sokn, [[Gjerstad]] sokn, Bruvik sokn og [[Stamnes]] sokn.   


Med virkning fra den [[1. januar]] [[1869]] ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn.
Med virkning fra den 1. januar [[1869]] ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn.


Med virkning fra den 1. januar [[1870]] ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune. Bruvik kommune grenset i sørvest til [[Haus]] kommune, i nordvest til [[Hosanger]] kommune, i nord til [[Modalen]] kommune, i vest til [[Evanger]] kommune og i syd til [[Samnanger]] kommune.
Med virkning fra den 1. januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune. Bruvik kommune grenset i sørvest til [[Haus]] kommune, i nordvest til [[Hosanger]] kommune, i nord til [[Modalen kommune]], i vest til [[Evanger]] kommune og i syd til [[Samnanger]] kommune.


*[[Ordførere i Bruvik]] kommune.  
*[[Ordførere i Bruvik]] kommune.  


Den [[1. juli]] [[1911]] ble Dale sokn i Bruvik prestegjeld opprettet og de følgende gårde i Bruvik sokn ble overflyttet til Dale sokn: Hesjedal - Grøtåen - Fokstad - Stanghelle - Helle - Dale (Dalegården). Fabrikkstedet og tettstedet Dale (Dalekvam) med ullvarefabrikken [[Dale Fabrikker AS]] lå også i Dale sokn.
Den 1. juli [[1911]] ble Dale sokn i Bruvik prestegjeld opprettet og de følgende gårde i Bruvik sokn ble overflyttet til Dale sokn: Hesjedal - Grøtåen - Fokstad - Stanghelle - Helle - Dale (Dalegården). Fabrikkstedet og tettstedet Dale (Dalekvam) med ullvarefabrikken [[Dale Fabrikker AS]] lå også i Dale sokn.


I [[1933]] ble Vaksdal sokn opprettet, da området ble utskilt fra Bruvik sokn. Fabrikkstedet og tettstedet Vaksdal med [[Vaksdal Mølle]] lå i Vaksdal sokn.   
I 1933 ble Vaksdal sokn opprettet, da området ble utskilt fra Bruvik sokn. Fabrikkstedet og tettstedet Vaksdal med [[Vaksdal Mølle]] lå i Vaksdal sokn.   


I [[1964]] ble Bruvik kommune nedlagt og området delt mellom de nyopprettede kommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]].
I 1964 ble Bruvik kommune nedlagt og området delt mellom de nyopprettede kommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]].


I [[1968]] ble Vaksdal prestegjeld opprettet med soknene Vaksdal, Dale, Eksingedalen og Stamnes.
I 1968 ble Vaksdal prestegjeld opprettet med soknene Vaksdal, Dale, Eksingedalen og Stamnes.


== Innbyggerantall i Bruvik kommune ==
== Innbyggerantall i Bruvik kommune ==
Linje 33: Linje 33:


==Tettstedet Dale==  
==Tettstedet Dale==  
Etableringen av tettstedet Dale (Dalekvam) startet, da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien Dale Fabrikker ble satt i gang i [[1878]]. Utbyggingsområdet lå i utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Det kom raskt flere hundre industriarbeidere til stedet og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken. I [[1883]] ble Dale stasjon på [[Vossebanen]] ([[Bergensbanen]]) åpnet. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik. I [[1896]] fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra [[1911]] ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i [[1937]] samlet på Dale. I [[1955]] ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk.
Etableringen av tettstedet Dale (Dalekvam) startet, da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien Dale Fabrikker ble satt i gang i 1878. Utbyggingsområdet lå i utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Det kom raskt flere hundre industriarbeidere til stedet og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken. I 1883 ble Dale stasjon på [[Vossebanen]] ([[Bergensbanen]]) åpnet. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik. I 1896 fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra [[1911]] ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i 1937 samlet på Dale. I 1955 ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk.


==Tettstedet Vaksdal==  
==Tettstedet Vaksdal==  
Linje 45: Linje 45:
Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot [[Voss]], slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før [[Stanghelle stasjon]]. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger.
Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot [[Voss]], slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før [[Stanghelle stasjon]]. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger.


Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i [[1958]]. Det var veien fra Dale gjennom [[Bergsdalen]], over fjellet ved [[Hamlagrø]] og ned til [[Bulken]] i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over [[Stanghelle]] og Vaksdal til Trengereid, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra [[1991]] går den nye [[E16]] fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen.
Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i 1958. Det var veien fra Dale gjennom [[Bergsdalen]], over fjellet ved [[Hamlagrø]] og ned til [[Bulken]] i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over [[Stanghelle]] og Vaksdal til Trengereid, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra 1991 går den nye [[E16]] fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen.


== Økonomisk historie ==
== Økonomisk historie ==
Vibe, Johan: ''Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus Amt''. Olaf Norli 1896. Informasjon i artikler om hvert herred:
Vibe, Johan: ''Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus Amt''. Utg. Olaf Norli, 1896. Informasjon i artikler om hvert herred:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 64: Linje 64:
i 1890
i 1890
|-
|-
| [[Hosanger]] og [[Modalen]]  
| [[Hosanger]] og [[Modalen kommune|Modalen]]  
| 3.484  
| 3.484  
| 2,27
| 2,27
Administratorer, Skribenter
4 964

redigeringer