Bruvik: Forskjell mellom sideversjoner

Bruvik (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. sep. 2011 kl. 15:23

96 byte fjernet , 27. sep. 2011

ingen redigeringsforklaring

Mads Anders Rongen Jensen []

370

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Bruvik]]''' er et tettsted som ligger på sydøstsiden av [[Osterøy]] i den sydlige del av den tidligere '''Bruvik kommune''' i [[Hordaland]]. Bruvik kommune bestod i perioden [[1870]]-[[1964]] av Bruvik sokn, [[Dale]] sokn og [[Stamnes]] sokn. Kommunen omfattet landskapet på begge sider av [[Sørfjorden]] og [[Veafjorden]] i [[Nordhordland]] i [[Hordaland|Hordaland fylke]]. Området tilsvarer den østlige del av Osterøy og fastlandet på den andre siden av fjorden, fra grensen mot [[Trengereid]] i syd til nord for Stamnes i nord.
+'''[[Bruvik]]''' er et tettsted som ligger på sydøstsiden av [[Osterøy]] i den sydlige del av den tidligere '''Bruvik kommune''' i [[Hordaland]]. Bruvik kommune bestod i perioden 1870-1964 av Bruvik sokn, [[Dale]] sokn og [[Stamnes]] sokn. Kommunen omfattet landskapet på begge sider av [[Sørfjorden]] og [[Veafjorden]] i [[Nordhordland]] i [[Hordaland|Hordaland fylke]]. Området tilsvarer den østlige del av Osterøy og fastlandet på den andre siden av fjorden, fra grensen mot [[Trengereid]] i syd til nord for Stamnes i nord.
 == Administrativ historie ==
-Da [[formannskapslovene]] ble innført i [[1838]], bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde]] sokn, Gjerstad sokn, Bruvik sokn og [[Stamnes]] sokn.
+Da [[formannskapslovene]] ble innført i 1838, bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde]] sokn, Gjerstad sokn, Bruvik sokn og [[Stamnes]] sokn.
-Med virkning fra den 1. januar [[1869]] ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn.
+Med virkning fra den 1. januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn.
 === Bruvik kommune ===
@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 *[[Ordførere i Bruvik]] kommune.
-Den 1. juli [[1911]] ble Dale sokn i Bruvik prestegjeld opprettet, og de følgende gårdene i Bruvik sokn ble overflyttet til Dale sokn: Hesjedal - Grøtåen - Fokstad - Stanghelle - Helle - Dale (Dalegården). Fabrikkstedet og tettstedet Dale (Dalekvam) med tekstilfabrikken [[Dale Fabrikker AS]] lå også i Dale sokn.
+Den 1. juli 1911 ble Dale sokn i Bruvik prestegjeld opprettet, og de følgende gårdene i Bruvik sokn ble overflyttet til Dale sokn: Hesjedal - Grøtåen - Fokstad - Stanghelle - Helle - Dale (Dalegården). Fabrikkstedet og tettstedet Dale (Dalekvam) med tekstilfabrikken [[Dale Fabrikker AS]] lå også i Dale sokn.
-I [[1933]] ble Vaksdal sokn opprettet, da området ble utskilt fra Bruvik sokn. Tettstedet Vaksdal med [[Vaksdal Mølle]] lå i Vaksdal sokn.
+I 1933 ble Vaksdal sokn opprettet, da området ble utskilt fra Bruvik sokn. Tettstedet Vaksdal med [[Vaksdal Mølle]] lå i Vaksdal sokn.
 I 1964 ble Bruvik kommune nedlagt og området delt mellom de nyopprettede kommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]].
-I [[1968]] ble Vaksdal prestegjeld opprettet med soknene Vaksdal, Dale, Eksingedalen og Stamnes.
+I 1968 ble Vaksdal prestegjeld opprettet med soknene Vaksdal, Dale, Eksingedalen og Stamnes.
 == Innbyggerantall i Bruvik kommune ==
@@ Linje 34: / Linje 34: @@
 Gårdene Ytre-Bruvik, Kyrkje-Bruvik og Indre-Bruvik og tettstedet Bruvik ligger sørøst på Osterøy, omtrent der Sørfjorden fra vest og Veafjorden fra nord møtes. Bruvik var opprinnelig kirkested, handelssted, poststed og adminsitrativt sentrum for gårdene på begge sider av Veafjorden og den innerste del av Sørfjorden. Det var fjorden som var hovedferdselsåren. Men allerede kort tid etter etableringen av Bruvik herred i 1870, startet utbyggingen av industristedene Vaksdal og Dale og Vossebanen ble anlagt på fastlandssiden av Sørfjorden og Veafjorden. Som følge av den befolkningsmessige, økonomiske og samferdselsmessige utvikling knyttet til fremveksten av tettstedene Vaksdal og Dale, ble både det kirkelige og administrative fokus flyttet bort fra Bruvik tettsted mot disse to nye befolkningssentra i kommunen. Etter 20-30 år mistet Bruvik tettsted sin århundrelange betydning som senter for befolkningen i området. I dag (2011) er Bruvik et levende tettsted i Osterøy kommune.
-I fjorden mellom Bruvik på Osterøy og Vaksdal på fastlandet ligger [[Ulfsnesøy]]. I [[1880]] fikk «Redningsanstalten for forsømte og vanartede børn» skjøte på øya av brukerne på Kyrkje-Bruvik. Fra [[1900]] het institusjonen «Ulfsnesøens Skolehjem for forsømte Gutter», fra [[1951]] «Ulfsnesøy skole for gutter med tilpasningsvansker». I dagligtale ble brukt «[[Ulfsnesøy Skolehjem]]». Skolehjemmet ble nedlagt i [[1981]]. I dag ([[2011]]) fungerer stedet som Bergen kretsfengsel avdeling Osterøy.
+I fjorden mellom Bruvik på Osterøy og Vaksdal på fastlandet ligger [[Ulfsnesøy]]. I 1880 fikk «Redningsanstalten for forsømte og vanartede børn» skjøte på øya av brukerne på Kyrkje-Bruvik. Fra 1900 het institusjonen «Ulfsnesøens Skolehjem for forsømte Gutter», fra 1951 «Ulfsnesøy skole for gutter med tilpasningsvansker». I dagligtale ble brukt «[[Ulfsnesøy Skolehjem]]». Skolehjemmet ble nedlagt i 1981. I dag (2011) fungerer stedet som Bergen kretsfengsel avdeling Osterøy.
 ==Tettstedet Dale==
-Etableringen av tettstedet Dale (i 1964 ble navnet endret til Dalekvam) startet, da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien [[Dale Fabrikker]] ble satt i gang i [[1878]]. Høsten [[1879]] var den første bomullsfabrikk i gang. Ullvarefabrikken ble oppført i 1889. Utbyggingsområdet lå i Kvammen, utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Industriarbeiderne med familier som flyttet til Dale utgjorde raskt flere hundre og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken.
+Etableringen av tettstedet Dale (i 1964 ble navnet endret til Dalekvam) startet, da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien [[Dale Fabrikker]] ble satt i gang i 1878. Høsten 1879 var den første bomullsfabrikk i gang. Ullvarefabrikken ble oppført i 1889. Utbyggingsområdet lå i Kvammen, utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Industriarbeiderne med familier som flyttet til Dale utgjorde raskt flere hundre og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken.
-I 1883 ble Dale stasjon på [[Vossebanen]] ([[Bergensbanen]]) åpnet. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik, først to km. til sjøen ved Dalevågen, deretter 15 km. med båt (robåt) sydover Veafjorden. I 1896 fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra [[1911]] ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i [[1937]] samlet på Dale. I [[1955]] ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk. Dale har også siden opprettelsen av Vaksdal kommune i 1964 vært administrasjonssentrum i den nye kommunen.
+I 1883 ble Dale stasjon på [[Vossebanen]] ([[Bergensbanen]]) åpnet. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik, først to km. til sjøen ved Dalevågen, deretter 15 km. med båt (robåt) sydover Veafjorden. I 1896 fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra 1911 ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i 1937 samlet på Dale. I 1955 ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk. Dale har også siden opprettelsen av Vaksdal kommune i 1964 vært administrasjonssentrum i den nye kommunen.
 ==Tettstedet Vaksdal==
-Tettstedet Vaksdal vokste frem omkring [[Vaksdal Mølle]] som ble satt i drift i [[1872]]. På begynnelsen av [[1900-tallet]] var Vaksdal Mølle Skandinavias største møllebruk. Møllen ble anlagt helt nede ved sjøkanten, der Vaksdalselva renner ut i Sørfjorden. Gården Vaksdal lå på sydsiden av elva, gården Jamne lå på nordsiden. Etter hvert ble begge gårdene utbygget med [[arbeiderboliger|arbeider]]-, [[funksjonærboliger]], butikker og annen servicevirksomhet for befolkningen. Tettstedet [[Vaksdal]] var etablert.
+Tettstedet Vaksdal vokste frem omkring [[Vaksdal Mølle]] som ble satt i drift i 1872. På begynnelsen av 1900-tallet var Vaksdal Mølle Skandinavias største møllebruk. Møllen ble anlagt helt nede ved sjøkanten, der Vaksdalselva renner ut i Sørfjorden. Gården Vaksdal lå på sydsiden av elva, gården Jamne lå på nordsiden. Etter hvert ble begge gårdene utbygget med [[arbeiderboliger|arbeider]]-, [[funksjonærboliger]], butikker og annen servicevirksomhet for befolkningen. Tettstedet [[Vaksdal]] var etablert.
-I [[1883]] ble Vaksdal stasjon på Vossebanen (Bergensbanen) åpnet. Vaksdal soknet opprinnelig til Bruvik kirke i Bruvik på den andre siden av Sørfjorden. I [[1933]] fikk tettstedet Vaksdal sin egen kirke, da den nye [[Vaksdal kirke]] ble innvigd og Vaksdal sokn ble opprettet.
+I [[1883]] ble Vaksdal stasjon på Vossebanen (Bergensbanen) åpnet. Vaksdal soknet opprinnelig til Bruvik kirke i Bruvik på den andre siden av Sørfjorden. I 1933 fikk tettstedet Vaksdal sin egen kirke, da den nye [[Vaksdal kirke]] ble innvigd og Vaksdal sokn ble opprettet.
 == Samferdsel ==
 Landskapet som utgjorde Bruvik kommune er for det meste preget av bratte fjell som stuper rett ned i fjordene. Fjordene var fra tidenes morgen hovedferdselsårene i området.
-[[Vossebanen]] fra [[Bergen kommune|Bergen]] til [[Voss kommune|Voss]], som åpnet i 1883, gikk fra grensen til Haus kommune nordover gjennom Bruvik kommune på fastlandssiden av Sørfjorden. Ved Stanghelle forlot den fjorden og gikk inn i landet til tettstedet Dale. Fra Dale fortsatte den til Dalseid ved Bolstadfjorden. Herfra fulgte den Bolstadfjorden østover til grensen mot Evanger kommune. I [[1909]] åpnet Bergensbanen fra Voss til Oslo, og det ble gjennomgående togforbindelse fra [[Bergen]] til [[Oslo]] gjennom Bruvik kommune.
+[[Vossebanen]] fra [[Bergen kommune|Bergen]] til [[Voss kommune|Voss]], som åpnet i 1883, gikk fra grensen til Haus kommune nordover gjennom Bruvik kommune på fastlandssiden av Sørfjorden. Ved Stanghelle forlot den fjorden og gikk inn i landet til tettstedet Dale. Fra Dale fortsatte den til Dalseid ved Bolstadfjorden. Herfra fulgte den Bolstadfjorden østover til grensen mot Evanger kommune. I 1909 åpnet Bergensbanen fra Voss til Oslo, og det ble gjennomgående togforbindelse fra [[Bergen]] til [[Oslo]] gjennom Bruvik kommune.
 Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot [[Voss]], slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før [[Stanghelle stasjon]]. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger.
-Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i [[1958]]. Det var veien fra Dale gjennom [[Bergsdalen]], over fjellet ved [[Hamlagrø]] og ned til [[Bulken]] i Voss. Fra [[1965]] ble det mulig å kjøre bil fra Dale over [[Stanghelle]] og Vaksdal til Trengereid og Bergen, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra [[1991]] går den nye [[E16]] fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen.
+Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i 1958. Det var veien fra Dale gjennom [[Bergsdalen]], over fjellet ved [[Hamlagrø]] og ned til [[Bulken]] i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over [[Stanghelle]] og Vaksdal til Trengereid og Bergen, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra 1991 går den nye [[E16]] fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen.
 == Økonomisk historie ==