Administratorer, Skribenter
4 964
redigeringer
m
lesepunktum, lenker og litt.liste
m (en gang til) |
m (lesepunktum, lenker og litt.liste) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
Da [[formannskapslovene]] ble innført i 1838, bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde]] sokn, [[Gjerstad]] sokn, Bruvik sokn og [[Stamnes]] sokn. | Da [[formannskapslovene]] ble innført i [[1838]], bestod [[Haus]] prestegjeld og formannskapsdistrikt i [[Nordhordland]] prosti i [[Søndre Bergenhus amt]] (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, [[Mjelde]] sokn, [[Gjerstad]] sokn, Bruvik sokn og [[Stamnes]] sokn. | ||
Med virkning fra den 1. januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn. | Med virkning fra den [[1. januar]] [[1869]] ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede [[Bruvik prestegjeld]] med Bruvik som hovedsokn. | ||
Med virkning fra den 1. januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune. Bruvik kommune grenset i sørvest til [[Haus]] kommune, i nordvest til [[Hosanger]] kommune, i nord til [[Modalen]] kommune, i vest til [[Evanger]] kommune og i syd til [[Samnanger]] kommune. | Med virkning fra den 1. januar [[1870]] ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune. Bruvik kommune grenset i sørvest til [[Haus]] kommune, i nordvest til [[Hosanger]] kommune, i nord til [[Modalen]] kommune, i vest til [[Evanger]] kommune og i syd til [[Samnanger]] kommune. | ||
*[[Ordførere i Bruvik]] kommune. | *[[Ordførere i Bruvik]] kommune. | ||
Den 1. juli 1911 ble Dale sokn i Bruvik prestegjeld opprettet og de følgende gårde i Bruvik sokn ble overflyttet til Dale sokn: Hesjedal - Grøtåen - Fokstad - Stanghelle - Helle - Dale (Dalegården). Fabrikkstedet og tettstedet Dale (Dalekvam) med ullvarefabrikken [[Dale Fabrikker AS]] lå også i Dale sokn. | Den [[1. juli]] [[1911]] ble Dale sokn i Bruvik prestegjeld opprettet og de følgende gårde i Bruvik sokn ble overflyttet til Dale sokn: Hesjedal - Grøtåen - Fokstad - Stanghelle - Helle - Dale (Dalegården). Fabrikkstedet og tettstedet Dale (Dalekvam) med ullvarefabrikken [[Dale Fabrikker AS]] lå også i Dale sokn. | ||
I 1933 ble Vaksdal sokn opprettet, da området ble utskilt fra Bruvik sokn. Fabrikkstedet og tettstedet Vaksdal med [[Vaksdal Mølle]] lå i Vaksdal sokn. | I [[1933]] ble Vaksdal sokn opprettet, da området ble utskilt fra Bruvik sokn. Fabrikkstedet og tettstedet Vaksdal med [[Vaksdal Mølle]] lå i Vaksdal sokn. | ||
I 1964 ble Bruvik kommune nedlagt og området delt mellom de nyopprettede kommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]]. | I [[1964]] ble Bruvik kommune nedlagt og området delt mellom de nyopprettede kommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]]. | ||
I 1968 ble Vaksdal prestegjeld opprettet med soknene Vaksdal, Dale, Eksingedalen og Stamnes. | I [[1968]] ble Vaksdal prestegjeld opprettet med soknene Vaksdal, Dale, Eksingedalen og Stamnes. | ||
== Innbyggerantall i Bruvik kommune == | == Innbyggerantall i Bruvik kommune == | ||
*1665: | *1665: 1.010 personer (beregnet av professor Aschehoug). | ||
*1801: | *1801: 1.111 personer (Bruvik sokn 634 personer og Stamnes sokn 477 personer). | ||
*1825: | *1825: 1.274 personer (Bruvik sokn og Stamnes sokn). | ||
*1845: | *1845: 1.751 personer (Bruvik sokn og Stamnes sokn). | ||
*1865: | *1865: 1.734 personer (Bruvik sokn 1.257 personer og Stamnmes sokn 808 personer). | ||
*1875: | *1875: 2.294 personer (Bruvik kommune). | ||
*1890: | *1890: 3.472 personer (Bruvik kommune). | ||
*1901: | *1901: 4.397 personer (Bruvik kommune). | ||
*1910: | *1910: 4.227 personer (Bruvik kommune). | ||
*1960: | *1960: 5.790 personer (Bruvik kommune, herav Bruvik sokn 1.898 personer, Dale sokn 2.871 personer og Stamnes sokn 1.021 personer). | ||
==Tettstedet Bruvik== | ==Tettstedet Bruvik== | ||
==Tettstedet Dale== | ==Tettstedet Dale== | ||
Etableringen av tettstedet Dale (Dalekvam) startet, da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien Dale Fabrikker ble satt i gang i 1878. Utbyggingsområdet lå i utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Det kom raskt flere hundre industriarbeidere til stedet og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken. I 1883 ble Dale stasjon på [[Vossebanen]] ([[Bergensbanen]]) åpnet. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik. I 1896 fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra 1911 ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i 1937 samlet på Dale. I 1955 ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk. | Etableringen av tettstedet Dale (Dalekvam) startet, da grunnarbeidet til den store tekstilindustrien Dale Fabrikker ble satt i gang i [[1878]]. Utbyggingsområdet lå i utmarken noen kilometer nordøst for Dalegården. Det kom raskt flere hundre industriarbeidere til stedet og det ble reist arbeiderboliger i tilknytning til fabrikken. I [[1883]] ble Dale stasjon på [[Vossebanen]] ([[Bergensbanen]]) åpnet. Det var en lang og tungvint reise til kirkestedet Bruvik. I [[1896]] fikk derfor Dale sin egen kapellkirke. Fra [[1911]] ble den soknekirke i det nyopprettede Dale sokn. Kommuneadministrasjonen i Bruvik kommune ble i [[1937]] samlet på Dale. I [[1955]] ble et nytt kommunehus på tettstedet tatt i bruk. | ||
==Tettstedet Vaksdal== | ==Tettstedet Vaksdal== | ||
Tettstedet Vaksdal vokste frem omkring [[Vaksdal Mølle]] som ble satt i drift i 1872. På begynnelsen av 1900-tallet var Vaksdal Mølle Skandinavias største møllebruk. Møllen ble anlagt helt nede ved sjøkanten, der [[Vaksdalselva]] renner ut i Sørfjorden. Gården Vaksdal lå på sydsiden av elva, gården Jamne lå på nordsiden. Etter hvert ble begge gårdene nedbygget med [[arbeiderboliger|arbeider]]- og [[funksjonærboliger]] og tettstedet [[Vaksdal]] var etablert. I 1883 ble Vaksdal stasjon på Vossebanen (Bergensbanen) åpnet. Vaksdal soknet opprinnelig til Bruvik kirke i Bruvik på den andre siden av Sørfjorden. I 1933 fikk tettstedet Vaksdal sin egen kirke, da den nye [[Vaksdal kirke]] ble innvigd og Vaksdal sokn ble opprettet. | Tettstedet Vaksdal vokste frem omkring [[Vaksdal Mølle]] som ble satt i drift i [[1872]]. På begynnelsen av 1900-tallet var Vaksdal Mølle Skandinavias største møllebruk. Møllen ble anlagt helt nede ved sjøkanten, der [[Vaksdalselva]] renner ut i Sørfjorden. Gården Vaksdal lå på sydsiden av elva, gården Jamne lå på nordsiden. Etter hvert ble begge gårdene nedbygget med [[arbeiderboliger|arbeider]]- og [[funksjonærboliger]] og tettstedet [[Vaksdal]] var etablert. I 1883 ble Vaksdal stasjon på Vossebanen (Bergensbanen) åpnet. Vaksdal soknet opprinnelig til Bruvik kirke i Bruvik på den andre siden av Sørfjorden. I 1933 fikk tettstedet Vaksdal sin egen kirke, da den nye [[Vaksdal kirke]] ble innvigd og Vaksdal sokn ble opprettet. | ||
== Samferdsel == | == Samferdsel == | ||
Landskapet som utgjorde Bruvik kommune er for det meste preget av bratte fjell som stuper rett ned i fjordene. Fjordene var fra tidenes morgen hovedferdselsårene i området. | Landskapet som utgjorde Bruvik kommune er for det meste preget av bratte fjell som stuper rett ned i fjordene. Fjordene var fra tidenes morgen hovedferdselsårene i området. | ||
[[Vossebanen]] fra [[Bergen kommune|Bergen]] til [[Voss kommune|Voss]], som åpnet i 1883, gikk fra grensen til Haus kommune nordover gjennom Bruvik kommune på fastlandssiden av Sørfjorden. Ved Stanghelle forlot den fjorden og gikk inn i landet til tettstedet Dale. Fra Dale fortsatte den til Dalseid ved Bolstadfjorden. Herfra fulgte den Bolstadfjorden østover til grensen mot Evanger kommune. I 1909 åpnet Bergensbanen fra Voss til Oslo, og det ble gjennomgående togforbindelse fra [[Bergen]] til [[Oslo]] gjennom Bruvik kommune. | [[Vossebanen]] fra [[Bergen kommune|Bergen]] til [[Voss kommune|Voss]], som åpnet i 1883, gikk fra grensen til Haus kommune nordover gjennom Bruvik kommune på fastlandssiden av Sørfjorden. Ved Stanghelle forlot den fjorden og gikk inn i landet til tettstedet Dale. Fra Dale fortsatte den til Dalseid ved Bolstadfjorden. Herfra fulgte den Bolstadfjorden østover til grensen mot Evanger kommune. I [[1909]] åpnet Bergensbanen fra Voss til Oslo, og det ble gjennomgående togforbindelse fra [[Bergen]] til [[Oslo]] gjennom Bruvik kommune. | ||
Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot [[Voss]], slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før [[Stanghelle stasjon]]. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger. | Stasjoner og holdeplasser var, i retning fra Bergen mot [[Voss]], slik: Den siste stasjon i Haus var Trengereid. I Bruvik var det først holdeplassene Stavesnesli, Langhelle og Bogegrend før banen kom til Vaksdal stasjon. Videre var det Fossmarkli holdeplass før [[Stanghelle stasjon]]. Etter Stanghelle var det Hellestræ holdeplass før Dale stasjon. Etter Dale stasjon kom holdeplassene Dalseid og Verpelstad før stasjonen Bolstad (Bolstadøyri) i Evanger. | ||
Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i 1958. Det var veien fra Dale gjennom [[Bergsdalen]], over fjellet ved [[Hamlagrø]] og ned til [[Bulken]] i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over [[Stanghelle]] og Vaksdal til Trengereid, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra 1991 går den nye [[E16]] fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen. | Den første veiforbindelse ut av Bruvik kommune ble åpnet i [[1958]]. Det var veien fra Dale gjennom [[Bergsdalen]], over fjellet ved [[Hamlagrø]] og ned til [[Bulken]] i Voss. Fra 1965 ble det mulig å kjøre bil fra Dale over [[Stanghelle]] og Vaksdal til Trengereid, da noen nye parseller av veien mellom Stanghelle og Trengereid ble åpnet. Fra [[1991]] går den nye [[E16]] fra Voss over Evanger, Dale, Vaksdal og Trengereid til Bergen. | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
| Linje 169: | Linje 169: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *[http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet Digitalarkivet]: ''Folketelling 1801 Hougs prestegjeld, Brudvig sokn og Stamnes sokn. Folketelling 1865 Haus, Brudvig/Brudvik sokn og Stamnes sokn. Folketelling 1875 Bruvik. Folketelling 1900 Brudviks. Folketelling 1910 Bruvik.'' | ||
*[http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet Digitalarkivet]: ''Skanna kirkebøker, Haus 1691-1870. Skanna kirkebøker, Bruvik 1869-1937. Skanna kirkebøker, Vaksdal/Eksingedal 1869-1900. Skanna kirkebøker, Vaksdal/Stamnes.'' | |||
*[http://ikah.no Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS] | |||
*Skre, Brita | *Skre, Brita: ''Vaksdal bygdebok. Band I. Bruvik sokn.'' Vaksdal bygdeboknemnd, 1981. | ||
*Skre, Brita | *Skre, Brita: ''Vaksdal bygdebok. Band II. Dale sokn.'' Vaksdal bygdeboknemnd, 1974. | ||
*Skre, Brita og Ivar | *Skre, Brita og Skre, Ivar: ''Vaksdal bygdebok. Band III. Stamnes sokn.'' Vaksdal bygdeboknemnd, 1965. | ||
*[[Vaksdal Historielag]] | *[[Vaksdal Historielag]]: [http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Hovudside ''Digitaliserte bygdebøker for Bruvik-, Dale- og Stamnes sokn.''] | ||
[[Kategori:Vaksdal kommune]] | [[Kategori:Vaksdal kommune]] | ||
[[Kategori:Tidligere kommuner i Hordaland]] | [[Kategori:Tidligere kommuner i Hordaland]] | ||