49 952
redigeringer
nettbibl
Ingen redigeringsforklaring |
(nettbibl) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Se også [[Leksikon:Budstikke|budstikke]].'' | :''Se også [[Leksikon:Budstikke|budstikke]].'' | ||
{{thumb|Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg|Avishode fra 1899, i avisas første årgang.}} | {{thumb|Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg|Avishode fra 1899, i avisas første årgang.}} | ||
'''''Budstikka''''' er en [[lokalavis]] som dekker [[Asker og Bærum]]. Den ble grunnlagt som ''Asker og Bærums Budstikke'' i 1898 og fikk sitt nåværende, forkortede navn som offisiell tittel i 2004. Politisk grunnsyn har alltid vært konservativt. Avisa begynte i med lokaler i [[Sandvika]] i Bærum («Budstikkegården»), men har nå eget bygg på [[Billingstadsletta]] i Asker. | {{thumb|A25 BUDSTIKKEGÅRDEN.jpg|Den gamle Budstikkegården i Sandvika. Her holdt Budstikka til fra 1935 til 1983. Foto ca. 1970.|Ukjent / ''Budstikka''}} | ||
{{thumb|BUDSTIKKA 6.jpg|Budstikka Medias nåværende hus på Billingstadsletta.|Ukjent / ''Budstikka''}} | |||
'''''Budstikka''''' er en [[lokalavis]] som dekker [[Asker kommune|Asker]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Den ble grunnlagt som ''Asker og Bærums Budstikke'' i 1898 og fikk sitt nåværende, forkortede navn som offisiell tittel i 2004. Politisk grunnsyn har alltid vært konservativt. Avisa begynte i med lokaler i [[Sandvika]] i Bærum («Budstikkegården»), men har nå eget bygg på [[Billingstadsletta]] 17 i Asker. | |||
==Historie== | |||
Virksomheten har sin opprinnelse i Aktieselskabet Concordia, etablert i Sandvika i 1898 av boktrykkeren [[Jørgen Christian Kanitz]]. Første utgave av ''Asker og Bærums Budstikke'' ble utgitt lørdag 10. desember 1898. Avisen kom ut hver onsdag og lørdag. Trykkeriet lå over bakeriet til Thomas Andersen i den gamle skysstasjonen, senere [[Sandvika Gjestgiveri]]. Etter et års tid flyttet virksomheten over i [[Wallegården (Bærum)|Wallegården]]. | |||
''Budstikka'' spilte en viktig rolle for det politiske liv i Asker og Bærum, gjennom å åpne spaltene for informasjon og debatt. Avisen var en solid støttespiller for de konservative kreftene. 15. oktober 1913 ble det holdt konstituerende generalforsamling i det nye selskapet AS Asker og Bærums Budstikke. Vel 300 aksjonærer deltok, blant andre konsul [[Magnus Blikstad]], enkefru [[Marie Plahte]], mangeårig Bærums-ordfører og senere utenriksminister [[Christian Fredrik Michelet (1863–1927)|Christian Fredrik Michelet]] og tidligere statsminister og eier av [[Bærums Verk]], [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)|Carl Otto Løvenskiold]]. Kanitz var selskapets største aksjonær, og fortsatte å trykke Budstikka, som ble rendyrket som lokalavis under redaktør [[Johannes Løken]]s ledelse. Trykkeriet med maskiner og mannskap ble overtatt fra Kanitz i 1923. Samme år gikk avisen over til tre utgivelser i uken—mandag, onsdag og fredag. Opplaget nådde 3600 eksemplarer. | |||
I 1925 kjøpte ''Budstikka'' trebygningen [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]], med fasade mot Sandvikas hovedgate, senere [[Rådmann Halmrasts vei|gågaten]]. Første byggetrinn av [[Budstikkegården (Bærum)|Budstikkegården]] ble tegnet av arkitekt [[Magnus Poulsson]], og oppført i 1935. Avisens opplag passerte 10 000 etter krigen. Overgangen fra flattrykk til rotasjon fant sted i 1954. I 1957 overtok redaksjonssekretær [[Henry Arthur Herstrøm]] som redaktør. Løken fortsatte som disponent til han døde året etter. Brambanigården ble revet i 1960, for å gi plass til andre byggetrinn av Budstikkegården, som ble åpnet i 1961. Samme år døde Herstrøm. Han ble etterfulgt av redaksjonssekretær [[Rolf Kluge (redaktør)|Rolf Kluge]], mens forretningsfører [[Sverre Bruun Knudsen]] ble ansatt som disponent. En ny rotasjonspresse ble plassert i en underjordisk hall under Budstikkegården i 1964. Kluge startet en prosess med å dreie ''Budstikkas'' redaksjonelle profil ved å markere større åpenhet og slippe andre politiske partier til i spaltene. I 1969 ble det besluttet å utgi avisen fire ganger i uken, og da ''Aftenposten'' i 1971 lanserte «Vestsiden» i konkurranse med Budstikka, svarte lokalavisen med å komme ut fem dager i uken. Opplaget passerte 20 000. | |||
En ny epoke ble innledet i 1974, med anskaffelsen av en settemaskin for fotosats og en offsetpresse for 32 siders aviser. Trykkeribestyrer [[Odd A. Brevik]] etterfulgte Bruun Knudsen som disponent i 1982. Budstikka vokste stadig, men det var ingen utvidelsesmuligheter i Sandvika. Etter flere års tomtejakt falt valget på [[Billingstad (Asker)|Billingstad]], der det nye avishuset stod klart i april 1983. Budstikkegården i Sandvika ble solgt til [[Bærum Sparebank]]. | |||
TV-Stikka fikk konsesjon for lokalfjernsyn, med ukentlige sendinger fra oktober 1984. Sendingene ble innstilt etter en tre års prøveperiode, grunnet manglende adgang til reklamefinansiering. I 1987 solgte Budstikkas største aksjonær, [[Armin Skotvedt]], 400 av sine aksjer i selskapet. Salget resulterte i at investeringsselskapet Media Invest AS kunne få tilgang til 40 % av Budstikkas aksjekapital. En dramatisk maktkamp oppstod mellom Media Invest og Budstikkas styre, ledelse og ansatte, sammen med en kjøpergruppe av aksjonærer som ønsket å opprettholde Budstikkas uavhengighet. Media Invest tapte kampen, og Budstikka fikk mange nye eiere—inkludert Budstikkas egne ansatte, med til sammen over 10 %. Budstikkas datterselskap Asker og Bærums Informasjons-Senter (ABIS) har tilbudt tjenester innen markedsføring og kommunikasjon fra 1987/88. | |||
[[Andreas Gjølme]] overtok som ansvarlig redaktør etter Kluge i 1991. Gjølme gikk også inn i stillingen som administrerende direktør, da Brevik gikk av i 1994. Orkla Media AS kjøpte 27,5 % av aksjene i Budstikka i 1991, mens Schibsted ASA kjøpte 10,1 % året etter. Styret godkjente transaksjonene, men gjorde det klart at ingen av mediekonsernene ville få aksept for ytterligere aksjekjøp. For å bevare den redaksjonelle uavhengigheten og beskytte avisens formålsparagraf og kjerneverdier, ble Stiftelsen Asker og Bærums Budstikke opprettet i 1993. Stiftelsen skal godkjenne ansettelsen av ansvarlig redaktør, og har vetorett ved endringer av avisens formålsparagraf. | |||
== Produktutvikling == | |||
17. februar 1996 utkom Budstikka med sin første lørdagsutgave. Samme år engasjerte selskapet seg på nytt i lokal-tv, gjennom kjøp av 49 % av aksjene i [[Asker og Bærum Lokal TV]] (ABTV). Budstikkas første nettavis ble lansert høsten 1997. I 1999 ble trykkingen av avisen overført til Orkla Trykk i [[Sande kommune (Vestfold)|Sande i Vestfold]]. Distribusjonen ble overført til Aftenposten i 2001, og 1. mars 2002 gikk avisen over til tabloidformat. Samme år ble resten av ABTV kjøpt opp og lagt inn som et heleid datterselskap av Budstikka. | |||
I 2004 ble hovedkontoret bygd om til et moderne mediehus, Budstikka.Media, bestående av avisen Budstikka, lokal-tv-kanalen TV.Budstikka og nettavisen Budstikka.no. | |||
Dette innledet en periode med bred satsning på utvikling av nye redaksjonelle produkter: Lørdagsmagasinet Budstikka Pluss, flere trend- og spesialmagasiner, slik som Budstikka Fornebu, ukebilaget Ung Sport og gratisavisen Ikke Stikka. | |||
Samme år ble Ung Sport, Ikke Stikka og stoff fra trendmagasinene integrert i avisen, og TV.Budstikka lansert på Budstikka.no. Noen av disse har overlevd som faste innslag, som Ung Sport og Botrend, mens andre som Ikke Stikka har forduftet. | |||
== Budstikka.no == | |||
{{thumb|Budstikka.no.JPG|Budstikka.no ble i 2008 for andre gang på rad kåret til Årets lokale nettsted. Fra venstre: Sivert Moe-Winther, Andreas Gjølme, Petter Sørnes og Svein Olsson tok imot prisene.|Espen Andersen}} | |||
Budstikka.no er ''Budstikka''s nettsted, med nettutgave av avisa og andre tjenester. I 2007 og 2008 ble budstikka.no kåret til Årets lokale nettsted av [[Mediebedriftenes Landsforbund.]]. | |||
== Eierskap == | |||
Høsten 2006 ble Orkla Media solgt til det engelske investeringsselskapet Mecom, som ble Budstikkas største aksjonær med 31,5 % gjennom datterselskapet Edda Media AS. Budstikkas nest største aksjonær, Schibsted, solgte sine aksjer i 2007. | |||
TV.Budstikka AS og Gratisavisen Budstikka.Media AS ble fusjonert med morselskapet. Asker og Bærums Budstikke hadde avdelingskontor i Strøket 6 i Asker sentrum, et godkjent opplag på 27 174 eksemplarer (2009), 2519 aksjonærer, 122 ansatte og en omsetning på 174,5 millioner kroner i 2009. | |||
<!--seinere solgt til Amedia (A-pressen), kjøpt opp gratisavisene Askeravisen og Bærumsavisen. Gjølme gått av--> | |||
I 2016 var opplagstallet sunket til 18 496, hvorav rundt 1 500 var digitale abonnenter. | |||
==Redaktører== | ==Redaktører== | ||
| Linje 10: | Linje 49: | ||
*1918–1958: [[Johs. Løken]] | *1918–1958: [[Johs. Løken]] | ||
*1958–1961: [[Henry Arthur Herstrøm]] | *1958–1961: [[Henry Arthur Herstrøm]] | ||
*1961–1991: [[ | *1961–1991: [[Rolf Kluge]] | ||
*1991-2013: [[Andreas Gjølme]] | *1991-2013: [[Andreas Gjølme]] | ||
*2013-i dag: [[Kjersti Sortland]] | *2013-i dag: [[Kjersti Sortland]] | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{avis-nb|Akershus|Budstikka%20(Asker%20og%20Bærum)|Budstikka (Asker og Bærum)}} | |||
* [https://snl.no/Budstikka ''Store norske leksikon''] | * [https://snl.no/Budstikka ''Store norske leksikon''] | ||
* Kluge, Rolf: ''For Asker og Bærum gjennom 100 år: Asker og Bærums budstikke 1898–1998''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011030703011}} | * Kluge, Rolf: ''For Asker og Bærum gjennom 100 år: Asker og Bærums budstikke 1898–1998''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011030703011}} | ||
{{AB-leksikon}} | |||
[[Kategori:Aviser]] | [[Kategori:Aviser]] | ||
[[Kategori:Asker og Bærum]] | [[Kategori:Asker og Bærum]] | ||
[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]<!--tidligere hovedkontor--> | |||
[[Kategori:Torstad (Asker)]]<!--kontor på Billingstad--> | |||
[[Kategori:Etableringer i 1898]] | [[Kategori:Etableringer i 1898]] | ||