114
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(språk) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I folketellingen av 1865 er det oppført at 9 personer i bygda forstår norsk. De fleste innvandrerne var lesekyndige. Flere hadde med seg bøker. "Sions sanger og salmer" og "Utvalgte salmer og sanger" var de vanligste salmebøkene blant [[Læstadianere|læstadianerne]]. En religiøs tekstskrivingstradisjon med religiøse sanger og taler var mer naturlig enn annen litteratur på den tiden, fordi læstadianismen var den dominerende bevegelsen i flere finske bosettingsområder.<ref>"Kristendom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | I folketellingen av 1865 er det oppført at 9 personer i bygda forstår norsk. De fleste innvandrerne var lesekyndige. Flere hadde med seg bøker. "Sions sanger og salmer" og "Utvalgte salmer og sanger" var de vanligste salmebøkene blant [[Læstadianere|læstadianerne]]. En religiøs tekstskrivingstradisjon med religiøse sanger og taler var mer naturlig enn annen litteratur på den tiden, fordi læstadianismen var den dominerende bevegelsen i flere finske bosettingsområder.<ref>"Kristendom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
Mellom 1867-1870 ble det på frivillig basis oppført en skolebygning i Bugøynes. Bygget ble påbegynt i 1867 ved hjelp av innsamlede midler fra innbyggerne. Pådriverne for byggingen var læstadianerne, og det var meningen at bygget skulle brukes til forsamlingslokale for dem. Men det holdt ikke til å fullføre huset. Staten kom inn og fullførte bygget, mot at det ble brukt til skole. Bygget fikk støtte fra staten [[Finnefondet]], brennevinsavgiftskassa og kommunen. Bygget ble også brukt som samlingslokale for bygdas befolkning og som bedehus for læstadianerne. | Mellom 1867-1870 ble det på frivillig basis oppført en skolebygning i Bugøynes. Bygget ble påbegynt i 1867 ved hjelp av innsamlede midler fra innbyggerne. Pådriverne for byggingen var læstadianerne, og det var meningen at bygget skulle brukes til forsamlingslokale for dem. Men det holdt ikke til å fullføre huset. Staten kom inn og fullførte bygget, mot at det ble brukt til skole. Bygget fikk støtte fra staten, [[Finnefondet]], brennevinsavgiftskassa og kommunen. Bygget ble også brukt som samlingslokale for bygdas befolkning og som bedehus for læstadianerne. | ||
Mellom 1860 og 1870 ble ABC, stavetabeller, katekismen og bibelhistorien oversatt til finsk. Men i 1870 årene ble kravet til fornorskning innskjerpet. Målet var mest undervisning på norsk, og bruken av finsk ble innskrenket. Myndighetene ville hindre at finsk ble for dominerende i lokalmiljøer med samisk og/eller finsk kultur. Tiltak som ble iverksatt var blant annet å bremse den finske innvandringen til Nord-Norge. Staten ønsket å få flere nordmenn til å bosette seg i de utsatte områdene. Det ble gjort [[Assimileringspolitikken|assimileringsforsøk]] på samer og kvener. Skolen og kirken ble brukt aktivt i fornorskingsprosessen. På denne tiden kom læstadianismen for alvor til Bugøynes, og oppbyggelsesskriftene var skrevet på finsk. Innvandrerne ville at barna skulle få høre Guds ord på finsk. | Mellom 1860 og 1870 ble ABC, stavetabeller, katekismen og bibelhistorien oversatt til finsk. Men i 1870 årene ble kravet til fornorskning innskjerpet. Målet var mest undervisning på norsk, og bruken av finsk ble innskrenket. Myndighetene ville hindre at finsk ble for dominerende i lokalmiljøer med samisk og/eller finsk kultur. Tiltak som ble iverksatt var blant annet å bremse den finske innvandringen til Nord-Norge. Staten ønsket å få flere nordmenn til å bosette seg i de utsatte områdene. Det ble gjort [[Assimileringspolitikken|assimileringsforsøk]] på samer og kvener. Skolen og kirken ble brukt aktivt i fornorskingsprosessen. På denne tiden kom læstadianismen for alvor til Bugøynes, og oppbyggelsesskriftene var skrevet på finsk. Innvandrerne ville at barna skulle få høre Guds ord på finsk. | ||